Skjelbred (Øvre Eiker)
| Skjelbred | |
|---|---|
| |
Foto: Widerøes flyveselskap (1965).
| |
| Sokn: | Fiskum |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Øvre Eiker |
| Gnr.: | 162 |
| Postnummer: | 3300 Vestfossen |
Skjelbred er en matrikkelgård (gnr. 162) i Fiskum sokn i Øvre Eiker kommune. Den var en gang et gods og et gammelt herresete som huset mange av landets stormenn.
Opprinnelse og forhistorie
Arkeologiske funn og kulturminner
Høymiddelalderen (1050-1350)
Seinmiddelalderen (1350-1500)
Tidlig nytid (1500-1675)
Ved reformasjonens innførelse eides gården av den adelige familie Tordenstjerne som gikk under navnet Lystrup. Lauritz Lystrup skrev seg til Skjelbred, men bodde egentlig på Stenshorne. Etter amtmann Tønsbergs død ses to brødre Tordenstjerne å ha bodd her.
I 1541 tilhørte Skjelbred domkapitlet i Oslo. Da ble en del av gården makeskiftet til Peder Hansen Lille. Han anla sagbruk her. Av magister Jens Nilsens visitatsreise i 1595 ser vi at han tok inn her hvor han ble mottatt av en Gyrvi Green.
Senere gikk Skjelbred over til den adelige norske familie Skak idet Nils Jonssøn Skak til Foss arvet gården. Han eide også Ullern og Våler. Han var gift med Gudrun Lauritzdatter Green. Hun var søster av den kjente adelsmann Anders Green som ble rikskansler etter Hans Pedersen Lille. Hun satt som enke på Skjelbred samtidig med fru Gyldenløve på Foss. Gudrun Green bodde på gården til 1595.
Så kom gården over i den berømte Huitfeldt familiens eie. Bente Skak som var datteren til Gudrun ble gift med Hartvig Huitfeldt. Ved sitt giftermål flytter han hit. Han var far til den berømte oberst Tønne Huitfeldt og bestefar til sjøhelten Ivar Huitfeldt. Skjelbred var på denne tiden i sin glansperiode og bestod av mange underbruk så en kan kalle den et gods. Her var det også gruvedrift som Huitfeldt fikk fart på. Etter å ha vært befalingsmann og gift på ny kommer Hartvig tilbake til Skjelbred hvor han blir til sin død. Enken Maren Skram bodde her en tid etter hans død.
Etter Huitfeldts død arvet svigersønnen Tomas Dyre den store eiendommen. Han var gift med datteren Margrete. De fikk ingen barn. I 1648 kjøpte Hannibal Sehested, Skjelbred. Ved hans senere fall kom Skjelbred under kronen og den kjente hollandske Marselius familien som hadde finansierte danskekongen fikk da eiendommen i pant.
I 1675 kjøpte etatsråd Paul v. Klingenberg gården men solgte den videre til president Lars Jacobsen i Kristiania. Han igjen avhendet den til Nils Mechlenburg som var meget interessert i bergverksdrift. Han eide flere sagbruk i Vestfossen og var en rik mann. Han ble den siste eier på den adelige gården som fra det 18 århundre ble utstykket til eiendommer i bondestanden.
Fra matrikler og panteregister
| Matrikkel 1647 | xxxxgård med landskyld x lispund eller x riksdaler |
| Gammel matrikkel | Schildbred med skyld 7 skippund 10 lispund tunge |
| Matrikkel 1838 | MN 115 Skjældbred med skyld 21 riksdaler 4 ort 4 skilling |
| Matrikkel 1887 | Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre |
| Areal og antall bruk 2009 |
Nyere historie
Som adelig setegård var ikke Skjelbred oppført i de eldste matriklene, men i panteregisteret fra 1802 er «Schildbred med underliggende 2de Hægstad Gaarde og Lundteyen» oppført uten matrikkelnummer med en landskyld på 7 skippund og 10 lispund tunge.[1]
Deling av gården fra omkring 1800
I matrikkelen fra 1838 er gården oppført med matrikkelnummer 115 - Skjældbred (Skjaldbreid) - og en landskyld på 21 riksdaler 4 ort og 4 skilling, fordelt på sju eiendommer med løpenummer fra 352 til 357:[2]
- LN 352: Skjældbred, med skyld 20 riksdaler 2 ort 14 skilling - eier Nils Olsen
- LN 353: Rogndals-Broten, med skyld 1 ort 11 skilling - eier Sigrid Andersdatter
- LN 354a: Storemyr, med skyld 1 ort 8 skilling - eier Nils Olsen
- LN 354b: Storemyr, med skyld 3 skilling - eier Hans Jørgen Jacobsen
- LN 355: Dale-Sæteren, med skyld 18 skilling - eier Syvert Johnsen
- LN 356: Røraas østre, med skyld 1 ort 11 skilling - eier Anders Larsen
- LN 357: Røraas vestre, med skyld 1 ort 11 skilling - eier Gullik Kittelsen
I den samme matrikkelen er Hæggstad oppført som matrikkelnummer 114 med skyld 15 riksdaler 2 ort og 6 skilling, og Lundteigen som matrikkelnummer 116 med skyld 9 riksdaler 4 ort og 20 skilling.
Bruksnummer i 1887-matrikkelen
- Bnr.1: Skjelbred med Storemyr
- Bnr.2: Skog
- Bnr.3: Nordre Skjelbred
- Bnr.4: Rogndalsbråtan
- Bnr.5: Storemyr
- Bnr.6: Dalesetra
- Bnr.7: Østre Rørås
- Bnr.8: Vestre Rørås
- Bnr.9: Daleseteråsen
- Bnr.10: Skjelbred vestmark
- Bnr.11: Tuft
Referanser
Kilder
- SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 252
- Gamle historiske mindesmerker paa Eker. I: Morgenposten 05.03.1916, s. 68. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Skjelbred (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |