Nordre Skjetten (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Lenke
(Fylkes- og kommunereforma)
(Lenke)
Linje 36: Linje 36:


På 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 886-891.
På 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 886-891.
I jordavgifta 1802 er bruket oppført som selveiergård.
I [[Jordavgiften 1802|jordavgifta 1802]] er bruket oppført som selveiergård.


Folketellinga 1865 opplyser at bruket var ubebodd, men at det ble sådd åtte tønner bygg og 15 ½ tønne havre. I 1875 var gården bebodd, og besetningen var fire hester, en okse, 11 kyr, ett ungfe og to griser.
Folketellinga 1865 opplyser at bruket var ubebodd, men at det ble sådd åtte tønner bygg og 15 ½ tønne havre. I 1875 var gården bebodd, og besetningen var fire hester, en okse, 11 kyr, ett ungfe og to griser.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646

redigeringer