Nordre Skjetten (Skedsmo)
| Nordre Skjetten | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Skjetten |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 74 |
| Type: | Matrikkelgard |
Nordre Skjetten (gårdsnummer 74) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Førsteleddet kan ha sammenheng med stammen skat- som betyr «toppende av et tre, ytste enden av noko» (Sandnes, Stemshaug 1976 s. 279), og det kan vise til høyden der gården ligger. Sisteleddet er -vin som betyr naturlig eng, beite. Det viser at navnet er svært gammelt siden det var utdødd i norrønt.
Fra gårdshistorien
Skjetten er nevnt i Biskop Eysteins jordebok i 1390-åra.
I lensregnskapene 1577-1588 er den oppført som halvgård, og i bygnings- og kvegskatten 1689 som leilendingsgård.
Ifølge matrikkelen 1666 sådde brukeren ½ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og en setning humle. Besetningen var fem kyr, tu ungfe, fem sauer og to hester.
På 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 886-891. I jordavgifta 1802 er bruket oppført som selveiergård.
Folketellinga 1865 opplyser at bruket var ubebodd, men at det ble sådd åtte tønner bygg og 15 ½ tønne havre. I 1875 var gården bebodd, og besetningen var fire hester, en okse, 11 kyr, ett ungfe og to griser.
I 1880-åra hadde gården hage med epletrær, og på dette tidspunktet ble det høstet lin på her.
Navn på noen av jordene: Bråten, Eika, Fjellet, Fjøslia, Grinaåkeren, Hellafløtten, Hvelven, Inngjerdingen, Kattemøkrabben, Katteryggen, Langskogen, Nygård, Rugbråten, Ryggen, Skjettenskogen, Stygghvelven, Østerdalshvelven.
Arealet var i 1940: 50 mål innmark og 250 mål skog.
I 1945 var det 32 bruksnummer på Nordre Skjetten.
Husmannsplasser
I matrikkelforarbeid 1723 er det nevnt en husmannsplass, men ikke plassens navn. Folketellingen 1801 har oppført to husmannsplasser med jord.
- Bleien er nevnt i 1711, i tiendemanntallet 1717, men plassen eksisterte før denne tid fordi Arne Bleien (1640-1708) var husmann her. I folketellinga 1865 hadde husmannsplassen jord.
- Nygård er nevnt i et skifte i 1786, i folketellinga 1865 som husmannsplass med jord.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.