Nordtveiti (Bykle gnr 11/2): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 220: Linje 220:
I 1944 bygde Gunhild og Tarjei nytt fjøs innåt løa frå 1890, og eit par år seinare bygde dei også på stoga frå 1896, slik at ho framsto som ei tradisjonell [[setesdalsstoge]] i to fulle høgder med ei grunnflate på 88 kvadrat.  
I 1944 bygde Gunhild og Tarjei nytt fjøs innåt løa frå 1890, og eit par år seinare bygde dei også på stoga frå 1896, slik at ho framsto som ei tradisjonell [[setesdalsstoge]] i to fulle høgder med ei grunnflate på 88 kvadrat.  


{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Tveiten 29.jpg|Knut T. Tveiten, f. 1920, og Ingebjørg K. Nesland, f. 1926. Brudlaupsbilete frå 1955.}}
|{{thumb|Tveiten 30.jpg|Margit og Ånund Tveiten i 1954 med borna Torgeir og Gunhild. Bilete frå Tore K. Mosdøl.}}
Gunhild og Tarjei dreiv bruket til 1951, då eldstesonen i praksis overtok. Skøyte fekk han likevel ikkje fyrr i 1960. Prisen då vart sett til kr 3.000, som vart oppgjort med det fylgjande foddoget: Fór og stell av 1,5 kyr og 8 småkretur, årleg 500 kg mjøl etter val, 6 tunner poteter, 29 kg kaffi, 25 kg sukker, 10 kg erter, 5 kg gryn og 50 tobakksdåser. «Dersom noko av desse varene er rasjonera, lyt det vera med det ein får på kvote», står det. Til all lukke vart det inga rasjonering på vanlege forbruksvarer etter 1960, så me vil tru at Tarjei fekk den påkravde tobakksdåsa si kvar veke så lenge han livde. Dermed slepper me han av syne, og vender merksemda mot han som laut skaffe dei opplista varene i hus:  
Gunhild og Tarjei dreiv bruket til 1951, då eldstesonen i praksis overtok. Skøyte fekk han likevel ikkje fyrr i 1960. Prisen då vart sett til kr 3.000, som vart oppgjort med det fylgjande foddoget: Fór og stell av 1,5 kyr og 8 småkretur, årleg 500 kg mjøl etter val, 6 tunner poteter, 29 kg kaffi, 25 kg sukker, 10 kg erter, 5 kg gryn og 50 tobakksdåser. «Dersom noko av desse varene er rasjonera, lyt det vera med det ein får på kvote», står det. Til all lukke vart det inga rasjonering på vanlege forbruksvarer etter 1960, så me vil tru at Tarjei fekk den påkravde tobakksdåsa si kvar veke så lenge han livde. Dermed slepper me han av syne, og vender merksemda mot han som laut skaffe dei opplista varene i hus: