Skribenter
95 092
redigeringer
→Unionstida 1537 til 1814
| Linje 33: | Linje 33: | ||
I 1536 ble det beslutta at Norge skulle være et dansk lydrike. At en slik bestemmelse i det hele tatt kunne bli fatta sier mye om Norges stilling i forhold til Danmark innafor personalunionen man hadde hatt inntil dette tidspunkt. Norge var fra nå av en del av et felles rike, [[Danmark-Norge]]. Året etter kom en stor omveltning da [[reformasjonen]] ble gjennomført. [[Den katolske kirke]] eksisterte ikke lenger i Norge, og ble erstatta av en statskirke styrt fra Danmark. | I 1536 ble det beslutta at Norge skulle være et dansk lydrike. At en slik bestemmelse i det hele tatt kunne bli fatta sier mye om Norges stilling i forhold til Danmark innafor personalunionen man hadde hatt inntil dette tidspunkt. Norge var fra nå av en del av et felles rike, [[Danmark-Norge]]. Året etter kom en stor omveltning da [[reformasjonen]] ble gjennomført. [[Den katolske kirke]] eksisterte ikke lenger i Norge, og ble erstatta av en statskirke styrt fra Danmark. | ||
{{Utdypende artikkel|Riksgrensen|Grensetraktaten av 1751}} | |||
På 1500- og 1600-tallet var Danmark-Norge involvert i en rekke kriger. For Norges vedkommende førte flere av disse til tap av territorium. [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Båhuslen]] gikk over til Sverige. Krigene førte også til et hardt skattetrykk. | På 1500- og 1600-tallet var Danmark-Norge involvert i en rekke kriger. For Norges vedkommende førte flere av disse til tap av territorium. [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Båhuslen]] gikk over til Sverige. Krigene førte også til et hardt skattetrykk. | ||
Forfatningsmessig gikk Norge fra å være styrt av et norsk riksråd underlagt kongen til å bli styrt av et felles dansk-norsk riksråd der den danske adelen hadde all makt. Denne situasjonen vedvarte til 1660, da kongen gjennomførte et kupp og innførte enevelde. Denne eneveldige statsformen besto helt til oppløsningen av unionen med Danmark i 1814. | Forfatningsmessig gikk Norge fra å være styrt av et norsk riksråd underlagt kongen til å bli styrt av et felles dansk-norsk riksråd der den danske adelen hadde all makt. Denne situasjonen vedvarte til 1660, da kongen gjennomførte et kupp og innførte enevelde. Denne eneveldige statsformen besto helt til oppløsningen av unionen med Danmark i 1814. | ||
Mot slutten av dansketida ble Norge involvert i [[Napoleonskrigene]]. Konsekvensen for de fleste nordmenn ble i første omgang hungersnød. I [[nødsåra]] på begynnelsen av 1800-tallet blokkerte England sjøveien mellom Norge og Danmark, og sørga derfor for at helt nødvendige korntransporter fra Danmark stoppa opp. I 1814 fikk krigene en ytterligere konsekvens for Norges del, da Danmark som del av den tapende part måtte si fra seg Norge. | Mot slutten av dansketida ble Norge involvert i [[Napoleonskrigene]]. Konsekvensen for de fleste nordmenn ble i første omgang hungersnød. I [[nødsåra]] på begynnelsen av 1800-tallet blokkerte England sjøveien mellom Norge og Danmark, og sørga derfor for at helt nødvendige korntransporter fra Danmark stoppa opp. I 1814 fikk krigene en ytterligere konsekvens for Norges del, da Danmark som del av den tapende part måtte si fra seg Norge. | ||
==Selvstendighet i 1814== | ==Selvstendighet i 1814== | ||