322 339
redigeringer
→Union med Sverige 1814–1905
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
==Union med Sverige 1814–1905== | ==Union med Sverige 1814–1905== | ||
Unionen med Sverige var en personalunion der de to landene hadde felles konge, og ikke en full union mellom landene slik det hadde vært mellom Danmark og Norge. Da den største skuffelsen hadde lagt seg etter nederlaget i 1814 gikk ting sin gang, men selvstendighetstanken hadde fått tak. Norge fikk beholde sin grunnlov, med noen tilpasninger. [[Stortinget]] møttes mer eller mindre som planlagt, og [[Oslo|Christiania]] ble Norges hovedstad. | Unionen med Sverige var en personalunion der de to landene hadde felles konge, og ikke en full union mellom landene slik det hadde vært mellom Danmark og Norge. Da den største skuffelsen hadde lagt seg etter nederlaget i 1814 gikk ting sin gang, men selvstendighetstanken hadde fått tak. Norge fikk beholde sin grunnlov, med noen tilpasninger. [[Stortinget]] møttes mer eller mindre som planlagt, og [[Oslo|Christiania]] ble Norges hovedstad. | ||
Norge gikk gjennom en enorm samfunnsendring i løpet av 1800-tallet. Med industrialisering fulgte en enorm vekst i byene, hvor det sprang opp industribedrifter. Landbruket opplevde den første mekaniseringa, selv om det skulle gå lang tid før hesten forsvant fra jordene. I byene vokste det fram en ny arbeiderklasse, som sammen med [[husmenn]]ene på landet utgjorde et proletatiat uten samme økonomiske muligheter og politiske rettigheter som den jordeiende overklassen og embetsmennene. Nye politiske strømninger vokste fram, fra [[Thranerørsla]] ved midten av 1800-tallet til [[arbeiderbevegelsen]] med [[Arbeiderpartiet]] og [[Landsorganisasjonen]] mot slutten av århundret. | |||
Forholdet mellom Norge og Sverige ble etter hvert mer anspent. Rundt midten av 1800-tallet begynte man å markere [[grunnlovsdagen]], og den norske nasjonalfølelsen ble stadig sterkere videre utover i århundret. I [[1884]] kom en stor endring da parlamentarismen ble innført. Regjeringa ble fra da av ansvarlig overfor Stortinget, slik ordningen er fortsatt. Dette og en rekke mindre endringer førte til at Norge fikk en stadig sterkere og mer selvstendig rolle i unionen. Rundt århundreskiftet nådde motstanden mot unionen et høydepunkt, og en tid så det ut til at det kunne ende i krig. Norge foretok en omfattende opprustning med tydelig brodd mot Sverige. | Forholdet mellom Norge og Sverige ble etter hvert mer anspent. Rundt midten av 1800-tallet begynte man å markere [[grunnlovsdagen]], og den norske nasjonalfølelsen ble stadig sterkere videre utover i århundret. I [[1884]] kom en stor endring da parlamentarismen ble innført. Regjeringa ble fra da av ansvarlig overfor Stortinget, slik ordningen er fortsatt. Dette og en rekke mindre endringer førte til at Norge fikk en stadig sterkere og mer selvstendig rolle i unionen. Rundt århundreskiftet nådde motstanden mot unionen et høydepunkt, og en tid så det ut til at det kunne ende i krig. Norge foretok en omfattende opprustning med tydelig brodd mot Sverige. | ||