322 662
redigeringer
→Middelalderen
| Linje 24: | Linje 24: | ||
==Middelalderen== | ==Middelalderen== | ||
Et av de viktigste kjennetegna på middelalderens styresett er de nære bånda mellom kirke og stat. Kristendommen førte ikke bare med seg et skifte av religion, men også viktige ting som en organisasjonsmodell som kunne overføres til verdslige formål, skriftkultur og sterke bånd til europeisk kultur. Byene fikk en langt større betydning i denne perioden; de få byene Norge hadde i vikingtida hadde vært små og uten særlig innflytelse på sitt omland. | Et av de viktigste kjennetegna på middelalderens styresett er de nære bånda mellom kirke og stat. Kristendommen førte ikke bare med seg et skifte av religion, men også viktige ting som en organisasjonsmodell som kunne overføres til verdslige formål, skriftkultur og sterke bånd til europeisk kultur. Byene fikk en langt større betydning i denne perioden; de få byene Norge hadde i vikingtida hadde vært små og uten særlig innflytelse på sitt omland. For historikeres vedkommende er dette overgangen fra førhistorisk til historisk tid. Man begynner nå smått om senn å få samtidige kilder til hendelser, ikke bare [[sagalitteratur]]en med sin blanding av diktning og historieskriving, men også dokumenter som forteller om alt fra hverdagligslige eiendomsoverdragelser til store og viktige avgjørelser. | ||
I 1130-åra var det slutt på freden, og man fikk igjen en oppdeling av landet mellom flere konger i [[borgerkrigstida]]. Først under [[Sverre Sigurdsson]] ble makta igjen samla under en konge, og under [[Håkon IV Håkonsson]] endte borgerkrigene. Da det igjen var fred fulgte en styrking av kongemakta. Et tydelig tegn på dette kommer under [[Magnus Lagabøte]], som utga en felles landslov for hele Norge. Denne skulle stå over de gamle landskapslovene. | I 1130-åra var det slutt på freden, og man fikk igjen en oppdeling av landet mellom flere konger i [[borgerkrigstida]]. Først under [[Sverre Sigurdsson]] ble makta igjen samla under en konge, og under [[Håkon IV Håkonsson]] endte borgerkrigene. Da det igjen var fred fulgte en styrking av kongemakta. Et tydelig tegn på dette kommer under [[Magnus Lagabøte]], som utga en felles landslov for hele Norge. Denne skulle stå over de gamle landskapslovene. | ||