322 840
redigeringer
→Union med Sverige 1814–1905
| Linje 51: | Linje 51: | ||
Norge gikk gjennom en enorm samfunnsendring i løpet av 1800-tallet. Med industrialisering fulgte en enorm vekst i byene, hvor det sprang opp industribedrifter. Landbruket opplevde den første mekaniseringa, selv om det skulle gå lang tid før hesten forsvant fra jordene. I byene vokste det fram en ny arbeiderklasse, som sammen med [[husmenn]]ene på landet utgjorde et proletatiat uten samme økonomiske muligheter og politiske rettigheter som den jordeiende overklassen og embetsmennene. Nye politiske strømninger vokste fram, fra [[Thranerørsla]] ved midten av 1800-tallet til [[arbeiderbevegelsen]] med [[Arbeiderpartiet]] og [[Landsorganisasjonen]] mot slutten av århundret. | Norge gikk gjennom en enorm samfunnsendring i løpet av 1800-tallet. Med industrialisering fulgte en enorm vekst i byene, hvor det sprang opp industribedrifter. Landbruket opplevde den første mekaniseringa, selv om det skulle gå lang tid før hesten forsvant fra jordene. I byene vokste det fram en ny arbeiderklasse, som sammen med [[husmenn]]ene på landet utgjorde et proletatiat uten samme økonomiske muligheter og politiske rettigheter som den jordeiende overklassen og embetsmennene. Nye politiske strømninger vokste fram, fra [[Thranerørsla]] ved midten av 1800-tallet til [[arbeiderbevegelsen]] med [[Arbeiderpartiet]] og [[Landsorganisasjonen]] mot slutten av århundret. | ||
En av de store politiske reformene i Norge i perioden var et indre, norsk anliggende som svenskene i liten grad befattet seg med. I [[1837]] kom [[formannskapslovene]], som oppretta formannskapsdistrikter, senere kalt [[kommune]]r. Denne reformen er grunnlaget for den organiseringa av samfunnet vi fortsatt har. | |||
Forholdet mellom Norge og Sverige ble etter hvert mer anspent. Rundt midten av 1800-tallet begynte man å markere [[grunnlovsdagen]], og den norske nasjonalfølelsen ble stadig sterkere videre utover i århundret. I [[1884]] kom en stor endring da parlamentarismen ble innført. Regjeringa ble fra da av ansvarlig overfor Stortinget, slik ordningen er fortsatt. Dette og en rekke mindre endringer førte til at Norge fikk en stadig sterkere og mer selvstendig rolle i unionen. Rundt århundreskiftet nådde motstanden mot unionen et høydepunkt, og en tid så det ut til at det kunne ende i krig. Norge foretok en omfattende opprustning med tydelig brodd mot Sverige. | Forholdet mellom Norge og Sverige ble etter hvert mer anspent. Rundt midten av 1800-tallet begynte man å markere [[grunnlovsdagen]], og den norske nasjonalfølelsen ble stadig sterkere videre utover i århundret. I [[1884]] kom en stor endring da parlamentarismen ble innført. Regjeringa ble fra da av ansvarlig overfor Stortinget, slik ordningen er fortsatt. Dette og en rekke mindre endringer førte til at Norge fikk en stadig sterkere og mer selvstendig rolle i unionen. Rundt århundreskiftet nådde motstanden mot unionen et høydepunkt, og en tid så det ut til at det kunne ende i krig. Norge foretok en omfattende opprustning med tydelig brodd mot Sverige. | ||