Norges Landssangerforbunds 10. landssangerfest: Forskjell mellom sideversjoner

Norges Landssangerforbunds 10. landssangerfest (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. jun. 2013 kl. 12:42

4 709 byte lagt til , 15. jun. 2013

Nye avsnitt

Gunnar E. Kristiansen

Skribenter

53 258

redigeringer

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 Formann i stevnekomiteen utpekte seg egentlig selv; kontorsjef Christian Nielsen ble da også sangerfestens store helt – og det var ikke uten grunn. Han fikk med seg folk som satt sentralt i den kommunale administrasjon, til med begeistring å gå inn i de forskjellige komiteer som måtte til for å få framdrift i prosjektet, men også folk fra byens øvrige kultur- og næringsliv stilte opp. Lasset ble så å si dratt av én bergensk felleskraft. Økonomi er alltid et svingende, men også nødvendig punkt skal man komme i mål med et landssangerstevne. Budsjettet lød på formidable en kvart million kroner. (Som per 2012 tilsvarte kr. 6 130 519,67).
 === Sangerhallen ===
-Stevnets uomtvistelig største prosjekt ble bygging av en sangerhall. Den skulle bli festens midtpunkt og måtte derfor ikke bare være praktisk anlagt, men den skulle også ha et pent ytre – og indre. Det ble utlyst arkitektkonkurranse for hallen som skulle plasseres ved [[Lille Lungegårdsvann]], og det ble arkitekt [[Tor Tryti]] som tegnet vinnerutkastet til Sangerhallen. Da den sto ferdig – i god tid før sangerfesten, viste regnskapene at den kostet om lag 123 000 kroner.
+Stevnets uomtvistelig største prosjekt ble bygging av en sangerhall. Den skulle bli festens midtpunkt og måtte derfor ikke bare være praktisk anlagt, men den skulle også ha et pent ytre – og indre. Det ble utlyst arkitektkonkurranse for hallen som skulle plasseres ved [[Lille Lungegårdsvann]], og det ble arkitekt [[Tor Tryti]] som tegnet vinnerutkastet til Sangerhallen. Da den sto ferdig – i god tid før sangerfesten, viste regnskapene at den kostet om lag 123 000 kroner.Sangerne, og da især de bergenske, syntes tydeligvis den var verdt hver en krone. [[Bergens Mannssangforbund]] brukte hallen til å øve i foran stevnet, og det gjorde også det store barnekoret som var satt opp av dirigent [[Lars Søraas d.y.]] i anledning stevnet.
+==== Ankomst ====
+Sangere i hundretalls, ja tusentall inntok Bergen foran det lenge etterlengtede landssangerstevnet. Om lag halvparten av Norges Landssangerforbunds medlemmer hadde lagt turen til Bergen for å være delaktige i den store begivenheten. Blant annet vet vi at 27 av [[Harstad Mandskor]]s 54 manns store kor kom seg dit sammen med sin dirigent, [[Alfred Evensen]]. Da Harstad-sangerne sto på ekspedisjonskaia i [[Harstad]] 18. mai og så [[Bergenske Dampskipsselskap]]s D/S «Hera» legge til, kom også mannssangerkolleger fra så vel [[Tromsø]], som [[Hammerfest]] til syne blant passasjerene.
+Vel om bord i det gode været, startet sangprøvene straks de forlot Harstad og det fortsatte helt fram. Hovedkomiteen la an på at sangerforbundene Nord-Norge, Nordland, Trondheim, Romsdalsbyene, Haugesund, Stavanger og Vest-Agder skulle møte med sine skip ved Hjelteskjær – Follesø 1. pinsedag kl. 0730. Pinsedagen opprant med nydelig pinsevær, sol og atter sol. Sangerne fra Harstad, Tromsø og Hammerfest som ankom med hurtigruteskipet «Hera» pinseaften, ble de første. De fikk således ikke være med i den storslåtte flotiljen av «sangerbåter» som stevnet inn fjorden fra Hjelteskjær, anført av D/S «Venus» som for anledningen var fylt med 450 bergenssangere og en hel del æresgjester for å lose gjestene inn til byen. Trønderne i «Dronning Maud» fulgt av «Møre Jarl» med sangerne fra Romsdalsbyene, «Kong Harald» med folket fra Vest-Agder, tett fulgt av «Gann» som var lastet med sangerne fra Stavanger, haugesunderne i «Karmsund» og til sist Nordlands Sangerforbund med D/S «Folden». Ca. kl. 0930 klappet flåten til kai, og sangerne inntok Bergen – uten sverdslag, og snart, rett fredelig, følte de seg som hjemme. De marsjerte gjennom [[Bergenhus Festning]] der barnekoret som besto av godt og vel 3 500 gutter og piker, hadde tatt oppstilling og hilste sangerne med flagg og glade tilrop. (Se foto av sangertoget som passerer tyskebryggen). Videre gikk turen forbi [[Håkonshallen]], [[Rosenkrantztårnet]] og over [[Festningsplassen]], innover [[Slottsgaten]], og over [[Tyskebryggen]] til Torvet, så svingte de inn på festplassen ved [[Holberg-statuen]] foran Børsen, hvor den første offisielle sangerhilsen ble utvekslet. Flere 10-talls tusen var møtt fram og skapte en fin ramme med livlige hilsener med vifting og hurrarop. Høy tid, som ble avsluttet med «Ja vi elsker» av om lag 2 400 sangere. Herfra gikk ferden til sangerhallen; 36 x 72 meter med sitteplass til 4 500 tilhørere og et podium med plass til 2 500 sangere. Foran talerstolen var anbrakt en laurbær-kranset byste av [[Johan Diederich Behrens]], som er blitt definert som skaperen av norsk mannskorsang. Bergenssangerne framførte «Hilsningssangen» til melodi av «Jeg tok min nystemte». Taler ble holdt og «Ja vi elsker» avsunget, før prøvene tok til.
+== Sangerstevnet ==
+Kl. 1850 ankom sangerfestens høye beskytter, [[Kong Haakon VII]] og inntok sin losje i anledning stevnets første konsert kl. 1900.
+Dagen etter var det tid for [[Nord-Norges Sangerforbund]], som under ledelse av Alfred Evensens myndige stokk framførte «Hans Vaagen», [[Ole Olsen]]s «Solefallssang» og Haarklous «Varde» der Martin Voldstad var solist.
+Som de første sangerne som kom ble også de nord-norske sangerne de første til å forlate stevnet. Det skjedde først kl. 0100, etter at hurtigrutens avgang var utsatt med fem timer! Stevnet var blitt en suksess, som bergenserne kunne være stolte av. Kan hende var barnekorets konsert 3. pinsedag det som festet seg best; nær fire tusen barnestemmer i samstemt sang fra podiet i Sangerhallen framførte «Gud signe vårt dyre fedreland» og «Den fyrste song» samt «Deilig er jorden» hvor de to siste var hhv 2 og 3-stemt. Wendelborgs «Norge, Norge» ble også lagt frem tre-stemmig, og i det konserten avsluttet med «Ja, vi elsker», ble dette helt klart et minne man tok inn og hjem.
+Dette var det første landssangesstevnet som ble kringkastet; en jobb som [[Bergens Kringkastingsselskap]] sto for. Flere av byens elektriske installasjonsforretninger satte høyttalere i vinduene, slik at publikum på gata også kunne nyte konsertene. Sangerhallen viste seg å være et godt lokale for kringkasting, slik at sendingene skal ha blitt svært vellykket. Hvor langt Bergenskringkasteren rakk den gang har vi dessverre ikke lykkes med å finne ut av.
 == Kilder ==