Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund: Forskjell mellom sideversjoner

Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2016 kl. 13:29

5 068 byte lagt til , 7. mar. 2016

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 355

redigeringer

@@ Linje 59: / Linje 59: @@
 Noe annet som skjedde i 1906 var at forbundet fikk sine to første militærnektere. [[Karl Nummedal]] og [[Einar Li]] ble dømt til henholdsvis 40 og 90 dagers fengsel for dette. Det ble holdt massemøter om militarismen flere steder i landet i 1906 og 1907. Under et slik møte i [[Turnhallen (Oslo)|Turnhallen]] i Kristiania ble det en heftig diskusjon mellom Einar Li og oberstløytnant [[Haakon Ditlef Lowzow]]. Sistnevnte ble i 1908 forsvarsminister. Det ble i 1907 også protestert mot et forslag om innføring av skyteøvelser i folkeskolen.  Et flyveblad med tittelen «Til krig mot krigen!» ble utgitt av Kristianialaget, og dette ble spredd blant vernepliktig ungdom våren 1907.
+Under NSDUs landsmøte i [[Drammen]] i 1908 ble det hard debatt. Generalstreiken var et viktig tema, men denne diskusjonen ble også utvida med en debatt om sabotasje og andre radikale virkemidler. Igjen prøvde Kristianialaget å få et vedtak om generalstreiken som virkemiddel, og [[Sverre Krogh]] prøvde til og med å få inn en passus som sa at «streiker i forbindelse med revolutionær fagforeningstaktikk, saasom direkte aktion, obstruktion, sabotage etc. er de bedste magtmidler».<ref>Hansen 1923: 129.</ref> Dette ble for drøyt for mange. Selv [[Henrik Østbye]], som ellers var tilhenger av generalstreik, reagerte på Krohgs forslag. Det ble bare fire stemmer for Krohgs forslag. I stedet fikk man et vedtak, med femten mot fem stemmer, der det ble oppfordra til «et energisk oplysnings- og agitationsarbeide for generalstreiksideen samt utrættelig og intenst at agitere for at vække arbeiderungdommen til forstaaelse av og interesse for fagbevægelsen».<ref>Hansen 1923: 130.</ref> Året etter ble det på DNAs landsmøte, med hjelp fra blant annet [[Martin Tranmæl]], vedtatt en uttalelse som videreførte NSDUs uttalelse fra 1908: «Landsmøtet henstiller, at generalstreiksideen optages til drøftelse og diskussion av partiets avdelinger og paalægger centralstyret at utgi oplysende brosjyrer om emnet og partipressen at opta spørsmaalet til diskussion».<ref>Hansen 1923: 130.</ref>
+Landsmøtet i Drammen ble for en del stående som et dårlig møte, fordi man mente at de «partifiendtlige tendensene» kulminerte der.<ref>Hansen 1923: 130.</ref> ''Det tyvende Aarhundrede'' ble overlatt til DNA, mens Eugène Olaussen ble redaktør i NSDUs blad ''Ung-Socialisten''.
+Den antimilitaristiske agitasjonen fortsatte og ble intensivert etter landsmøtet i 1908. Redaktør Olaussen, redaksjonssekretær [[Kristoffer Aamot]] og ekspeditør Sigwald Lian i ''Ung-Socialisten'' ble satt under tiltale etter at 1. mai-nummeret hadde blitt spredd på ekserserplassene. Olaussen fikk seksti dagers fengsel, mens Aamot fikk en betinga dom på førti dager. På denne tida ble også flere militærnektere som var medlemmer av NSDU dømt. Samme år kom et flyveblad med tittelen «La dig ikke kujonere!» ut. Det ble slått opp på telefonstolper og dører, og førte til at politiet ut og lete etter plakatklistrere.
+Det ble i 1908 og 1909 gjennomført flere møter under en agitasjonsturné i [[Nord-Norge]], med godt oppmøte. Det var harde diskusjoner både på møtene og i pressa, og NSDU klarte å rekruttere nye medlemmer og abonnenter nordpå.
+Utover høsten 1908 begynte diskusjonene i forbundet å komme inn på splittelser. I Sverige og Danmark hadde ungdomsforbundene blitt splitta, og mange mente at det var ungsosialistene som hadde skyld i dette. Tillitsvalgte i fagforeningene hadde advart mot ungdomsforbundet, og mente at ungsosialistene var mot fagforeningene og arbeiderpartiet. At de var mot partiet hadde man i økende grad rett i, for ungsosialistene orienterte seg i stadig sterkere grad mot fagforeninger og utenomparlamentarisk arbeid. Striden om religion kom igjen for fullt, etter at professor Taranger begynte å arbeide for å opprette kristne fagforeninger. Disse ble i ''Ung-Socialisten'' omtalt som rene streikebryterbyråer.
+I desember 1908 tilspissa den indre striden seg ytterligere. Eugène Olaussen gikk da i en artikkel rett i synet på [[Henrik Østbye]]s fløy i Kristianialaget. Man skulle arbeide parlamentarisk, og man skulle påvirke partiet i riktig retning mot «den moderne, videnskapelige socialisme».<ref>Hansen 1923: 148.</ref> Ungsosialistene i Kristiania opplevde dette som et forræderi fra Olaussen. Fram mot landsmøtet i juni 1909 pågikk det intens agitasjon innad i NSDU.
+På DNAs landsmøte i påska 1909 skjedde noe som gjorde situasjonen enda mer komplisert. Enkelte lag i NSDU hadde i februar brutt ut og stifta [[Arbeiderpartiets Ungdomsforbund]], og etter diskusjoner på partiets landsmøte ble dette nye forbundet anerkjent som partiets ungdomsforbund på lik linje med NSDU.
+For ungsosialistene ble svaret å bryte ut under NSDUs landsmøte i [[Skien]]. Mandatene fra Grünerløkka-laget ble forkasta etter en hard debatt, og dette førte til at ungsosialistene, hvorav de fleste nå klart identifiserte seg som syndikalister eller anarkososialister, så at slaget var tapt. De forlot landsmøtet etter å ha tatt ned de svarte fanene de hadde hengt opp i lokalet. Møtet ble gjennomført av de gjenværende, men uttalelsene bar preg av at de var nærmest i sjokk. Ungsosialistene organiserte seg kort tid etter som [[Norges Ungsocialistiske Forbund]].
+For å få NSDU på beina igjen ble det forhandle om et felles møte mellom NSDU og Arbeidernes Ungdomsforbund. Nå som ungsosialistene var ute var det mulig å slå de to sammen, og 9. november 1909 skjedde dette på et møte i [[Folkets Hus (Oslo)|Folkets Hus]] i Kristiania. De to tidsskriftene ''Ung-Socialisten'' og ''[[Ungdomsrøsten]]'' ble nedlagt, og i stedet kom ''[[Klassekampen (1909)|Klassekampen]]''.
 ...fortsettelse følger, andre oppgaver kaller...