Norges første bussrute: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg‎|Johan Olsen Aarø var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin ''1907 [[UNIC]]'', fotografert i [[Kristiania]] før turen til Møre og Romsdal.|[[Eivind Enger]], Kristiania|1908}}

'''[[Norges første bussrute]]''' trafikkerte strekningen mellom [[Molde]] og [[Batnfjordsøra|Batnfjorden]]. Den startet [[12. mai]] [[1908]] og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til Batnfjordsøra.  I dag er denne veistrekningen en etappe av [[E39]]. Bussruten var et framskritt fordi passasjerer som ønsket å unngå den værharde [[Hustadvika (Fræna)|Hustadvika]], kunne ta dette stykket av reisen over land. Bussruten ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters ''[[UNIC]]'' 1907-modell, med 18 hestekrefter. Bilen var [[Frankrike|franskprodusert]], med karosseripåbygg fra Norge. Den er bevart på [[Romsdalsmuseet]]. </onlyinclude>

At den første norske bussrute ble opprettet på nettopp denne strekningen er litt underlig, og ikke på et sted der det var større befolkningstetthet. Forklaringen ligger i at strekningen over Fursetfjellet var et viktig ledd i en lang og sammensatt transportrute mellom  mellom [[Østlandet]] og [[Møre]]. Den gang var dette den raskeste måten å reise fra hovedstaden [[Kristiania]], til amtshovedstaden Molde. Den nye bilruta inngikk i et system med [[jernbane]] på [[Rørosbanen]] gjennom [[Østerdalen]] til [[Trondheim]], derfra med [[dampskip]] via [[Kristiansund]] til Batnfjordsøra. Dette betydde at dampskipene kunne seile innaskjærs, og passasjerene slapp å passere den fryktede [[Hustadvika (Fræna)|Hustadvika]], takket være bilruten over [[Fursetfjellet]], til Molde.

* Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''[[Molde bys historie]] III''. [[Molde kommune]] og [[Dahl Libris]]. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9

{{F2}}