Norges første samkjønna ekteskap: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 31: Linje 31:
Den juridiske prosessen videre var komplisert. For begges del var det snakk om «Omgængelse imod Naturen». Etter lovens bokstav skulle slikt straffes med «Baal og Brand». Det var det blitt slutt på, og dødsstraff for slikt ville høyst sannsynlig ikke bli gjennomført med andre metoder; i stedet ville de bli benåding til straffarbeid. Det var en uklarhet i lovverket: Dekka loven egentlig lesbisk samkvem, eller var det bare sex mellom menn som var straffbart. Dette skulle bli et tema i andre saker senere; i denne saken ble det aldri noen rettsavgjørelse.  
Den juridiske prosessen videre var komplisert. For begges del var det snakk om «Omgængelse imod Naturen». Etter lovens bokstav skulle slikt straffes med «Baal og Brand». Det var det blitt slutt på, og dødsstraff for slikt ville høyst sannsynlig ikke bli gjennomført med andre metoder; i stedet ville de bli benåding til straffarbeid. Det var en uklarhet i lovverket: Dekka loven egentlig lesbisk samkvem, eller var det bare sex mellom menn som var straffbart. Dette skulle bli et tema i andre saker senere; i denne saken ble det aldri noen rettsavgjørelse.  


For Anne Kristines del ble saken avslutta da hun døde i desember 1784. Hun bodde da hos Anders Nilssøn på Strømsø, etter å ha flytta tilbake fra Hurum samme høst. Det skal ha blitt sagt at hun døde som følge av en abort etter at matrosen hadde gjort henne gravid, men det finnes det ikke sikkert belegg for, og det kan dreie seg om et rykte satt ut for å gjøre saken enda mer pikant. Hun døde i ytterste fattigdom, og etterlot seg bare gjeld. Presten skrev en lengre tekst om henne i kirkeboka, der store deler av hennes livsløp dekkes.<ref><nowiki>{{digitalarkivet-skann|kb20061219640005|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253</nowiki></ref>
For Anne Kristines del ble saken avslutta da hun døde i desember 1784. Hun bodde da hos Anders Nilssøn på Strømsø, etter å ha flytta tilbake fra Hurum samme høst. Det skal ha blitt sagt at hun døde som følge av en abort etter at matrosen hadde gjort henne gravid, men det finnes det ikke sikkert belegg for, og det kan dreie seg om et rykte satt ut for å gjøre saken enda mer pikant. Hun døde i ytterste fattigdom, og etterlot seg bare gjeld. Presten skrev en lengre tekst om henne i kirkeboka, der store deler av hennes livsløp dekkes.<ref><nowiki>{{digitalarkivet-skann|kb20061219640005|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 253</nowiki></ref> En konsekvens av dette er at i transkribering av kirkeboka er Jens Andersson ført opp som hennes ektemann.<ref>{{Digitalarkivet|pg00000000783478|Anne Mortensdotter|Ministerialbok for Strømsø prestegjeld 1752-1791}}</ref>


Hans Strøm forteller at da Jens fikk vite om dødsfallet tok han det tungt og gråt. Han skrev til amtmannen og ba om nåde, og nå skrev han under som «Arræstantinden Maren Andersdatter»<ref>Stoa 2010: 38.</ref> Det så ut til at all motstandskraft ved brutt ned. Men det viste seg noen måneder senere at det såvisst var både motstands- og handlekraft igjen hos Jens. Natta mellom 2. og 3. mai klarte han å rømme fra arresten på Strømsø, etter å ha blitt overført fra det langt sikrere arrestlokalet på [[Bragernes]].  
Hans Strøm forteller at da Jens fikk vite om dødsfallet tok han det tungt og gråt. Han skrev til amtmannen og ba om nåde, og nå skrev han under som «Arræstantinden Maren Andersdatter»<ref>Stoa 2010: 38.</ref> Det så ut til at all motstandskraft ved brutt ned. Men det viste seg noen måneder senere at det såvisst var både motstands- og handlekraft igjen hos Jens. Natta mellom 2. og 3. mai klarte han å rømme fra arresten på Strømsø, etter å ha blitt overført fra det langt sikrere arrestlokalet på [[Bragernes]].  
Linje 37: Linje 37:
Som nevnt skal han ha blitt observert i Vestfold, men etter det er det ingen spor etter Jens Andersson eller Mari Andersdatter.
Som nevnt skal han ha blitt observert i Vestfold, men etter det er det ingen spor etter Jens Andersson eller Mari Andersdatter.


I kirkeboka fra Strømø førte presten inn en kommentar: «NB: Dette Parr Jens Anderssen og Anne Mortensdotter blev befunden at være begge af Qvinde-Kiønnet».<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061219630678|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 166}}.</ref>
I kirkeboka fra Strømø førte presten inn en kommentar: «NB: Dette Parr Jens Anderssen og Anne Mortensdotter blev befunden at være begge af Qvinde-Kiønnet».<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061219630678|SAKO, Strømsø kirkebøker, F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1752-1791, s. 166}}.</ref>  


==Referanser==
==Referanser==