276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: '''Normalisering av stedsnavn''' har funnet sted i Norge siden 1800-tallet, men er fortsatt et betent tema. Først i 1991 kom [[lov om stadnamn…) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | '''[[Hjelp:Normalisering av stedsnavn|Normalisering av stedsnavn]]''' har funnet sted i Norge siden [[1800-tallet]], men er fortsatt et betent tema. Først i [[1991]] kom [[lov om stadnamn]] som formaliserte prosessen for fastsettelse av offentlige navn. Dette er et betent område, som har vært opphav til langvarige strider, men samtidig er det gode argumenter for å drive normalisering. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I [[1913]] kom den første forskriften om skrivemåten av stedsnavn. Nye retningslinjer kom i [[1927]], [[1929]], [[1933]] og [[1957]], og alle disse følger samme prinsipper som de første, men oppdaterer disse blant annet i forbindelse med endringer i rettskrivningen. Landsmålet, senere [[nynorsk]], fikk en fremtredende plass, idet den målformens rettskrivning ble foretrukket framfor den danskpregede skrivemåten i riksmålet, senere [[bokmål]]. Etter hvert som bokmålet har beveget seg vekk fra dansk skrivemåte har man i større grad sett på de to målformene samlet. | I [[1913]] kom den første forskriften om skrivemåten av stedsnavn. Nye retningslinjer kom i [[1927]], [[1929]], [[1933]] og [[1957]], og alle disse følger samme prinsipper som de første, men oppdaterer disse blant annet i forbindelse med endringer i rettskrivningen. Landsmålet, senere [[nynorsk]], fikk en fremtredende plass, idet den målformens rettskrivning ble foretrukket framfor den danskpregede skrivemåten i riksmålet, senere [[bokmål]]. Etter hvert som bokmålet har beveget seg vekk fra dansk skrivemåte har man i større grad sett på de to målformene samlet. | ||
Det foregikk et kontinuerlig arbeid med normalisering av stedsnavn i ulike kartserier. Det var likevel store huller i arbeidet. Økonomisk kartverk (ØK), utgitt fra ca. [[1960]], ble ikke systematisk gjennomgått, mens hovedkartserien M711 og sjøkart utgitt fra 1960 var gjennomgått i henhold til forskriften fra 1957. Det var strid om normalisering av gårdsnavn. I [[ | Det foregikk et kontinuerlig arbeid med normalisering av stedsnavn i ulike kartserier. Det var likevel store huller i arbeidet. Økonomisk kartverk (ØK), utgitt fra ca. [[1960]], ble ikke systematisk gjennomgått, mens hovedkartserien M711 og sjøkart utgitt fra 1960 var gjennomgått i henhold til forskriften fra 1957. Det var strid om normalisering av gårdsnavn. I [[1960-åra]] falt et par høyesterettsdommer, som fastslo at man det ikke fantes hjemmel for offentlig normalisering. En konklusjon av dette skulle være et gårdseier fastslo hvilken form som skulle brukes på kart, men realiteten er at kartverket fortsatte å normalisere dem. På grunn av at noen kartserier ble systematisk gjennomgått mens andre ikke ble det finner man avvik mellom kartene. Et eksempel er at Norge 1:50 000 hadde ''Sognsvann'' i Oslo, fordi ''-vatn'' var riksform (felles for bokmål og nynorsk), mens ØK hadde ''Sognsvann'' fordi Oslo kommune sendte inn dette navnet på sin navneliste. | ||
==Stedsnavnloven== | ==Stedsnavnloven== | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
# Alt som ikke dekkes av punkt 1–3 eller av andre lover og forskrifter bestemmes av Statens kartverk. Herunder kommer alle naturnavn (fjell, elver, daler osv.) og alle gårdsnavn/bruksnavn | # Alt som ikke dekkes av punkt 1–3 eller av andre lover og forskrifter bestemmes av Statens kartverk. Herunder kommer alle naturnavn (fjell, elver, daler osv.) og alle gårdsnavn/bruksnavn | ||
Bestemmelser som foretas av Statens kartverk skal, for å sikre at lokale interesser blir ivaretatt, gjennom en fastlagt saksgang. Kommunene, eier/fester av bruk, lokale organisasjoner og andre parter har rett til å uttale seg, og deres synspunkter må vurderes. Fra Kartverkets side vurderes saken av navnekonsulenter. Det finnes to for hvert av de eldste universitetsområdene, det vil si [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]], samt egne konsulenter for nord-, lule- og sørsamisk samt for kvensk (finsk | Bestemmelser som foretas av Statens kartverk skal, for å sikre at lokale interesser blir ivaretatt, gjennom en fastlagt saksgang. Kommunene, eier/fester av bruk, lokale organisasjoner og andre parter har rett til å uttale seg, og deres synspunkter må vurderes. Fra Kartverkets side vurderes saken av navnekonsulenter. Det finnes to for hvert av de eldste universitetsområdene, det vil si [[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]], samt egne konsulenter for nord-, lule- og sørsamisk samt for kvensk (finsk i [[Nord-Norge]]). Dersom en interessert part ikke aksepterer avgjørelsen kan den ankes til klagenemnda for stedsnavnsaker, som ledes av en jurist med høyesterettsdommers kompetanse, assistert av språkforskere. | ||
Loven gjelder kun for offentlig virke. Det vil si at i all offentlig myndighetsutøvelse, inkludert oppsetting av skilt med stedsnavn, skal loven følges. Det var i en periode etter at loven trådte i kraft uklart om bygdebøker og stedsnavnlister bestilt av kommunen men produsert av ekstern forfatter også måtte bruke offentlig godkjente navneformer. Det ble derfor presisert at slike publikasjoner ikke er en del av myndighetsutøvelsen, og derfor er unntatt. En bygdebokforfatter er dermed ikke bundet av loven, men flere har opplevd å komme i konflikt med kommunen de arbeider for fordi det er motstridende syn på navneformene. Enkelte velger å bruke de offentlige formene fordi dette bidrar til entydig identifisering, og sørger for at verket stemmer overens med navnene på kart. Andre foretrekker å bruke avvikende, lokale former. | Loven gjelder kun for offentlig virke. Det vil si at i all offentlig myndighetsutøvelse, inkludert oppsetting av skilt med stedsnavn, skal loven følges. Det var i en periode etter at loven trådte i kraft uklart om bygdebøker og stedsnavnlister bestilt av kommunen men produsert av ekstern forfatter også måtte bruke offentlig godkjente navneformer. Det ble derfor presisert at slike publikasjoner ikke er en del av myndighetsutøvelsen, og derfor er unntatt. En bygdebokforfatter er dermed ikke bundet av loven, men flere har opplevd å komme i konflikt med kommunen de arbeider for fordi det er motstridende syn på navneformene. Enkelte velger å bruke de offentlige formene fordi dette bidrar til entydig identifisering, og sørger for at verket stemmer overens med navnene på kart. Andre foretrekker å bruke avvikende, lokale former. | ||
Et navn som er i bruk på et offentlig kart, og som dermed også står i [[Sentralt stedsnavnregister]], SSR, kalles et ''offentlig navn''. Gjennom nettjenesten ''[[Norgesglasset]]'' er det mulig å søke i dette registeret. Dersom navnet også har vært gjenstand for en navnesak som har munnet ut i et vedtak kalles det et ''offentlig og vedtatt navn''. Denne forskjellen vil i det daglige bety lite, begge typer er navn som skal brukes i offentlig virke. Men dersom man har innvendinger mot skrivemåten er det en betydelig forskjell, idet navn som ikke har blitt vedtatt kan endres gjennom navnesak mens det er betydelig vanskeligere å gjøre noe med et navn som allerede er vedtatt. Se [[#Ikke_vedtatte_navn|nedenfor]] for mer informasjon. | Et navn som er i bruk på et offentlig kart, og som dermed også står i [[Sentralt stedsnavnregister]], SSR, kalles et ''offentlig navn''. Gjennom nettjenesten ''[[Norgesglasset]]'' er det mulig å søke i dette registeret. Dersom navnet også har vært gjenstand for en navnesak som har munnet ut i et vedtak kalles det et ''offentlig og vedtatt navn''. Denne forskjellen vil i det daglige bety lite, begge typer er navn som skal brukes i offentlig virke. Men dersom man har innvendinger mot skrivemåten er det en betydelig forskjell, idet navn som ikke har blitt vedtatt kan endres gjennom navnesak mens det er betydelig vanskeligere å gjøre noe med et navn som allerede er vedtatt. Se [[#Ikke_vedtatte_navn|nedenfor]] for mer informasjon. | ||
==Gårds- og bruksnavn== | ==Gårds- og bruksnavn== | ||
| Linje 60: | Linje 60: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
</ | <references /> | ||
[[Kategori:Metode]] | ==Se også== | ||
* [[Hjelp:Titler på artikler#Stedsnavn|Hjelp:Titler på artikler]] | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Stedsnavn]] | [[Kategori:Stedsnavn]] | ||