Skribenter
95 453
redigeringer
m
→Historie
m (Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Normalisering av stedsnavn til Normalisering av stedsnavn: Metodisk) |
m (→Historie) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I [[1913]] kom den første forskriften om skrivemåten av stedsnavn. Nye retningslinjer kom i [[1927]], [[1929]], [[1933]] og [[1957]], og alle disse følger samme prinsipper som de første, men oppdaterer disse blant annet i forbindelse med endringer i rettskrivningen. Landsmålet, senere [[nynorsk]], fikk en fremtredende plass, idet den målformens rettskrivning ble foretrukket framfor den danskpregede skrivemåten i riksmålet, senere [[bokmål]]. Etter hvert som bokmålet har beveget seg vekk fra dansk skrivemåte har man i større grad sett på de to målformene samlet. | I [[1913]] kom den første forskriften om skrivemåten av stedsnavn. Nye retningslinjer kom i [[1927]], [[1929]], [[1933]] og [[1957]], og alle disse følger samme prinsipper som de første, men oppdaterer disse blant annet i forbindelse med endringer i rettskrivningen. Landsmålet, senere [[nynorsk]], fikk en fremtredende plass, idet den målformens rettskrivning ble foretrukket framfor den danskpregede skrivemåten i riksmålet, senere [[bokmål]]. Etter hvert som bokmålet har beveget seg vekk fra dansk skrivemåte har man i større grad sett på de to målformene samlet. | ||
Det foregikk et kontinuerlig arbeid med normalisering av stedsnavn i ulike kartserier. Det var likevel store huller i arbeidet. Økonomisk kartverk (ØK), utgitt fra ca. [[1960]], ble ikke systematisk gjennomgått, mens hovedkartserien M711 og sjøkart utgitt fra 1960 var gjennomgått i henhold til forskriften fra 1957. Det var strid om normalisering av gårdsnavn. I [[ | Det foregikk et kontinuerlig arbeid med normalisering av stedsnavn i ulike kartserier. Det var likevel store huller i arbeidet. Økonomisk kartverk (ØK), utgitt fra ca. [[1960]], ble ikke systematisk gjennomgått, mens hovedkartserien M711 og sjøkart utgitt fra 1960 var gjennomgått i henhold til forskriften fra 1957. Det var strid om normalisering av gårdsnavn. I [[1960-åra]] falt et par høyesterettsdommer, som fastslo at man det ikke fantes hjemmel for offentlig normalisering. En konklusjon av dette skulle være et gårdseier fastslo hvilken form som skulle brukes på kart, men realiteten er at kartverket fortsatte å normalisere dem. På grunn av at noen kartserier ble systematisk gjennomgått mens andre ikke ble det finner man avvik mellom kartene. Et eksempel er at Norge 1:50 000 hadde ''Sognsvann'' i Oslo, fordi ''-vatn'' var riksform (felles for bokmål og nynorsk), mens ØK hadde ''Sognsvann'' fordi Oslo kommune sendte inn dette navnet på sin navneliste. | ||
==Stedsnavnloven== | ==Stedsnavnloven== | ||