Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922: Forskjell mellom sideversjoner

== De sosialliberale og skolen ==

[[Olav Andreas Eftestøl]] ble innvalgt på Stortinget for [[Arbeiderdemokratene]] i [[1906]] og var opptatt av det en kan kalle grunntonen i skolen. Da han møtte som delegat til landsmøtet i Norges lærerforening i 1896, var ett av hans store mål å utruste folkeskolen «[s]lig, at den kan tjene som folkeskole for alle samfundets børn til 7de klasse». Denne grunnholdningen ser man da også godt i boka ''Landsfolkeskolen'' som han ga ut i 1919. Eftestøl var en engasjert og erfaren skolemann, med sterke meninger. Flere av hans publikasjoner vitner om det. Eftestøl starta som lærer på [[Elverum]] fra 1890 og ble skoledirektør i [[Hamar stift]] i [[1907]]. Da hadde han også vært ordfører i Elverum fra [[1901]] og til 1907.

Ved revideringen av lærerutdanningen i 1901 var spørsmålet om likestilling av landsmålet i lærerskolenes morsmålsundervisning oppe. Der lanserte L. M. Bentsen sitt private lovforslag om å innføre to morsmålsstiler til eksamen. Forslaget fikk sterk støtte fra Eftestøl; og, han ble den som utredet konsekvensene av det. Forslaget møtte motstand i sær fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Men målforslaget vant like fullt fram, og ble gjort gjeldende fra 1902, samme år som seminariene ble til lærerskoler.