322 656
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i [[vikingtiden]] og ut i [[middelalderen]]. Det utviklet seg fra urnordisk da dette språket tidlig i [[vikingtiden]] splittet seg i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Den norske varianten ble også brukt på [[Island]], og fikk der et eget særpreg slik at gammelislandsk oppstod. | '''Norrønt''' eller '''gammelnorsk''' var det dominerende språket i Norge i [[vikingtiden]] og ut i [[middelalderen]]. Det utviklet seg fra [[urnordisk]] da dette språket tidlig i [[vikingtiden]] splittet seg i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Den norske varianten ble også brukt på [[Island]], og fikk der et eget særpreg slik at gammelislandsk oppstod. | ||
Språket var nokså stabilt frem til [[1300-tallet]], men så fulgte nokså store forandringer i språkets annen fase. En tredje fase fant sted etter [[Svartedauden]] og kjennetegnes av en påvirkning fra svensk og dansk språkområde som sammenfaller med at en stor del av de skrivekyndige i landet falt fra under pesten. Utviklingen i denne fasen førte til så store endringer i språket at man ofte kaller det [[mellomnorsk]] og regner det som en egen språkform og ikke en variant av norrønt. | Språket var nokså stabilt frem til [[1300-tallet]], men så fulgte nokså store forandringer i språkets annen fase. En tredje fase fant sted etter [[Svartedauden]] og kjennetegnes av en påvirkning fra svensk og dansk språkområde som sammenfaller med at en stor del av de skrivekyndige i landet falt fra under pesten. Utviklingen i denne fasen førte til så store endringer i språket at man ofte kaller det [[mellomnorsk]] og regner det som en egen språkform og ikke en variant av norrønt. | ||
Med [[reformasjonen]] ble dansk administrasjons- og kirkespråk, og dermed døde norrønt raskt ut som et skriftlig språk. Muntlig levde det videre i dialektene, men også disse ble utsatt for sterk påvirkning fra dansk. Elementer fra norrønt språk kan gjenkjennes i enkelte dialekter, f.eks. i bruk av kasusbøyning. Det er også mange ord i dagens norsk som har opphav i norrønt. | Med [[reformasjonen]] ble dansk administrasjons- og kirkespråk, og dermed døde norrønt raskt ut som et skriftlig språk. Muntlig levde det videre i dialektene, men også disse ble utsatt for sterk påvirkning fra dansk. Elementer fra norrønt språk kan gjenkjennes i enkelte dialekter, f.eks. i bruk av kasusbøyning. Det er også mange ord i dagens norsk som har opphav i norrønt. | ||
== Historie == | |||
En regner at overgangen fra urnordisk til eldre norrønt språk i store trekk var fullført omkring år 700, men enkelte lydendringer ser ut til å ha kommet noe senere. Språket holder seg forholdsvis stabilt, men omkring 1050 setter man gjerne ei grense mellom eldre og yngre norrønt. Rundt den tida hadde språket tatt noe forskjellige retninger i de forskjellige landene. Forskjellen mellom gammelvestnordisk (norsk og islandsk) og gammeløstnordisk (svensk og dansk) økte over tid. Vi ser også at islandsk og norsk norrønt begynner å skille seg fra hverandre, altså starten på den utviklinga som førte til at norsk og islandsk i dag er to svært forskjellige språk. Islandsk har beveget seg minst vekk fra norrønt, og [[færøysk]] har også beholdt svært mange norrøne trekk. | |||
Det er også i denne tida at vi begynner å se dialektene tydeligere. Samtidig må man være klar over at kildesituasjonen endrer seg dramatisk rundt 1050 og utover på 1100-tallet. Det betydelig større kildetilfanget kan bidra til at vi i større grad kan identifisere regionale variasjoner i språket. Videre bidrar bruken av det latinske alfabetet til en mer presis ortografi enn det runene gjorde, selv om den yngre runerekke riktig nok var mer omfattende enn den eldre [[futhark]]. | |||
== Litteratur og kilder == | |||
* [https://snl.no/norr%C3%B8nt Norrønt] i ''Store norske leksikon''. | |||
* {{WP-lenke|Norrønt (språk)|nb}}. | |||
[[Kategori:Språk]] | [[Kategori:Språk]] | ||