323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)|Jar]] i [[Bærum kommune|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Seenere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død''. | Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på [[Jar (Bærum)|Jar]] i [[Bærum kommune|Bærum]], og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Seenere ble [[Filmparken]] etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var [[Tancred Ibsen]]s ''To levende og en død''. | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og | Under [[andre verdenskrig]] ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet [[Filmavisen]]. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere ''[[Filmavisen]] i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes [[rne Skouen]]s ''Gategutter]] fra 1949 og [[Astrid Henning-Jensen]]s ''Kranes konditori'' fra 1951. | ||
I 1964 var det et internt opprør i firmaet, da ei gruppe kjent som «de 44» mente at selskapet hadde blitt for kommersielt. De vant fram med sine krav, og fikk mer innflytelse. På denne tida begynte det å bli vanskelig økonomisk, og i 1974 gikk staten inn og tok over aksjemajoriteten og sletta selskapet gjeld. Etter dette var drøyt tre fjerdedeler av aksjene eid av staten. | I 1964 var det et internt opprør i firmaet, da ei gruppe kjent som «de 44» mente at selskapet hadde blitt for kommersielt. De vant fram med sine krav, og fikk mer innflytelse. På denne tida begynte det å bli vanskelig økonomisk, og i 1974 gikk staten inn og tok over aksjemajoriteten og sletta selskapet gjeld. Etter dette var drøyt tre fjerdedeler av aksjene eid av staten. | ||