Norsk Folkemuseum: Forskjell mellom sideversjoner

 

<onlyinclude>{{thumb|NF logo.jpg|Norsk Folkemuseums merke er «Den norske løve» med hellebard etter forbilde i dalermynt fra 1600-tallet, et kjent motiv i norsk folkekunst og et symbol på museets riksdekkende virksomhet. |[[Bruker:Roede|Lars Roede]] (1990).}}

{{thumb høyre|Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i  Gransherad fra 1797.|James Cridland (2006).}}

'''[[Norsk Folkemuseum]]''' er Norges største kulturhistoriske museum. Formålet var å samle, bevare og utstille «alt, som belyser det norske Folks Culturhistorie». Det ble etablert [[19. desember]] [[1894]] på initiativ fra [[Hans Aall]], etter forbilde fra Nordiska museet i Stockholm, stiftet i 1872 av [[Artur Hazelius]] og utvidet i [[1891]] med friluftsmuseet [[Skansen]]. Dette hadde sitt forbilde i verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs bygningssamling]], etablert i [[1881]] på [[Bygdøy kongsgård]]. Norsk Folkemuseum åpnet sin første utstilling i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I [[1898]] kjøpte museet en tomt utskilt fra landstedet [[Dronninghavn]]  på [[Bygdøy]], nabo til Kongsgården med Kong Oacars samlinger. Tomten kan ha vært valgt med tanke på en senere sammenslåing med kongens samlinger. Arealet nærmest hovedinngangen ble leid ut til ''Den kulturhistoriske utstilling'' i 1901, og bygningene reist for dette formålet kunne museet etterpå og bruke til sine innendørs utstillinger.  

Tomten på Bygdøy ble innkjøpt for å gi plass til det planlagte friluftsmuseet, som skulle omfatte bygninger fra alle landets bygder. Museet hadde allerede på forhånd begynt innsamlingen av hus fra bygdene, og de ble lagret på museumsområdet til de kunne gjenreises og åpnes for publikum i 1902. Tomten ble utvidet ved kjøp av ytterligere arealer fra Dronnninghavn, og i [[1907]] kunne museet også overta forvaltningen av Kong Oscars samlinger på ''Badstuebråten'', som kongen etter [[unionsoppløsningen]] ga til den norske stat. Samlingen besto av fire gamle bygninger, en [[årestue]] fra [[Setesdal]], en [[Telemark]-stue fra 1738, et middelslderloft fra [[Gudbrandsdal]] og et 1700-talls loft fra Telemark. I midten var [[Gol stavkirke]] blitt gjenreist i 1885.   

I [[1914]] ble tomten igjen utvidet, og «Gamlebyen» ble anlagt i 1915 for å gi plass til byhus fra hele landet. Men nærheten til den voksende hovedstaden gjorde at den bortsett fra to hus fra andre byer kom til å bestå av hus fra [[Oslo]] som ble revet for å gi plass til nybygg. Etter en arkitektkonkurranse i 1919 ble bygningene rundt museets torg oppført i årene 1934–38 for å huse innendørs utstillinger. Rett før 1940 lanserte museet «15-tunplanen» for å gjenreise hele gårdstun fra like mange regioner, mens husene tidligere hadde vært samlet enkeltvis. Denne planen er aldri blitt fullført.  

I [[etterkrigstiden]] fortsatte friluftsmuseet å vokse. Spesielt kom det mange nye bygninger til «Gamlebyen», et resultat av byfornyelse i Oslo. Den siste tilveksten er leiegården fra [[Wessels gate 15]], som ble gjenreist på museet [[1999]]&ndash;[[2002]] og har leiligheter som viser bymessig boliginnredning fra 1875 til 2000.

I tillegg til samlingen på Bygdøy eier og driver Norsk Folkemuseum [[Norsk Farmasihistorisk Museum]], [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsenmuseet]] og [[Norsk etnologisk granskning]], og det forvalter bygningene og parken på [[Bogstad gård]] gjennom en stiftelse. Siden [[2004]] har folkemuseet også forvaltet Bygdøy kongsgård med unntak av hovedbygningen og kongefamiliens private park. Fra 2009 er også [[Eidsvollsbygningen]] en del av Folkemuseet, og [[Norsk Maritimt Museum]] kom inn i stiftelsen i 2015. </onlyinclude>

Samlingene omfattet i 2008 omkring 155&nbsp;000 gjenstander. I 2004 hadde museet 266&nbsp;176 besøkende.

Ved museets dokumentasjonssenter, som omfatter arkiv, bibliotek og billedarkiv, finnes samlinger med minnemateriale fra hele landet. Særlig kan nevnes samlingen Husmannsminner og Arbeiderminnesamlingen, som begge ble samlet inn på 1950-tallet ved hjelp av spørrelister og intervjuer. Husmannsminnene inneholder blant annet opplysninger om oppvekstmiljø og skolegang i ulike bygdesamfunn og om arbeids- og organisasjonsforhold i jordbruket. Arbeiderminnene inneholder tilsvarende informasjoer fra ulike bransjer og miljøer innen industrien. Samlingen er inndelt i følgende kategorier: tremasse-, cellulose og papirindustrien, sagbruk og høvleri, tobakksindustri, fyrstikkindustri, anleggsarbeid, tekstilindustri, jern- og metallindustri, skotøyindustri, bryggearbeid og diverse beretninger fra blant annet jordbruk og fiske.