Skribenter
27 219
redigeringer
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Personer tilknyttet Norsk Hydro: Byttet rekkefølge på Kloumann og Holst.) |
|||
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942. | Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942. | ||
Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på [[Notodden]] i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene [[Svelgfoss]] ved [[Notodden]] og [[Såheim]] og [[Vemork]] ved [[Rjukan]] ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i [[1911]] og var i sin tid verdens største i sitt slag. | Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på [[Notodden]] i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene [[Svelgfoss kraftverk|Svelgfoss]] ved [[Notodden]] og [[Såheim kraftverk|Såheim]] og [[Vemork kraftverk|Vemork]] ved [[Rjukan]] ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i [[1911]] og var i sin tid verdens største i sitt slag. | ||
I 1929 etablerte Norsk Hydro en ny kunstgjødselfabrikk (Eidanger Salpeterfabriker) ved [[Herøya (porgsgrunn)|Herøya]] i [[Porsgrunn]], og i 1934 ble det etablert en fabrikk på Rjukan for fremstilling av tungtvann. Det ble under [[andre verdenskrig]] gjennomført kjente [[Tungtvannsaksjonen|sabotasjeaksjoner mot denne fabrikken]], som lå rett foran Vemork kraftstasjon (tungtvannsfabrikkens bygning, som ble bygget i 1929 med ark.: [[Thorvald Astrup]], ble revet i 1977). | I 1929 etablerte Norsk Hydro en ny kunstgjødselfabrikk (Eidanger Salpeterfabriker) ved [[Herøya (porgsgrunn)|Herøya]] i [[Porsgrunn]], og i 1934 ble det etablert en fabrikk på Rjukan for fremstilling av tungtvann. Det ble under [[andre verdenskrig]] gjennomført kjente [[Tungtvannsaksjonen|sabotasjeaksjoner mot denne fabrikken]], som lå rett foran Vemork kraftstasjon (tungtvannsfabrikkens bygning, som ble bygget i 1929 med ark.: [[Thorvald Astrup]], ble revet i 1977). | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
*[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1919. | *[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1919. | ||
*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930. | *[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930. | ||
*[[Axel Aubert (1873–1943)|Axel Aubert]] (1873-1943)<ref>Axel Aubert [[https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aubert_(generaldirektør)]]</ref>, generaldirektør i Norsk Hydro 1926-1941, styreformann 1941-1943. | |||
*[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]]. | |||
*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan. | |||
*[[Alexander Holst (1897-1979)|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden. | *[[Alexander Holst (1897-1979)|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden. | ||
*[[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling. | *[[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling. | ||
*[[Leif Tronstad]] (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork. | *[[Leif Tronstad]] (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork. | ||
Linje 52: | Linje 54: | ||
{{thumb høyre|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
*[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ]. | *[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ]. | ||
* | *Andersen/Yttri: ''Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008071500062}} | ||
*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan ]. | *[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan]. | ||
*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK]. | *[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK]. | ||