276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til manglende <references />-element
m (→Andre verdenskrig: oppdaterer på tungvannskjelleren) |
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG|Norsk Hydros [[Vemork kraftverk|kraftverk på Vemork]] i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (1985)}} | ||
'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med [[Statoil]] i 2007. | |||
'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007. | |||
Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium. | Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium. | ||
== Etableringen == | == Etableringen == | ||
{{Thumb|Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg|Norsk Hydro ble etablert i [[1905]] som følge av [[Sam Eyde]]s og [[Kristian Birkeland]]s metode for fremstilling av nitrogengjødsel. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen [[Sam Eyde]] og professoren og oppfinneren [[Kristian Birkeland]]. | Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen [[Sam Eyde]] og professoren og oppfinneren [[Kristian Birkeland]]. | ||
| Linje 29: | Linje 28: | ||
== Andre verdenskrig == | == Andre verdenskrig == | ||
{{utdypende artikkel|Tungtvassaksjonen|Bombinga av Herøya 1943|Bombinga av Vemork 16. november 1943}} | |||
Det ble under [[andre verdenskrig]] gjennomført kjente [[Tungtvannsaksjonen|sabotasjeaksjoner mot hydrogenfabrikken på Rjukan]], som lå rett foran Vemork kraftstasjon. Hydrogenfabrikken, som ble bygget i 1929 (arkitekt [[Thorvald Astrup]]), ble revet i 1977. I 2022 ble selve tungtvannskjelleren åpnet for besøk fra publikum. | Det ble under [[andre verdenskrig]] gjennomført kjente [[Tungtvannsaksjonen|sabotasjeaksjoner mot hydrogenfabrikken på Rjukan]], som lå rett foran Vemork kraftstasjon. Hydrogenfabrikken, som ble bygget i 1929 (arkitekt [[Thorvald Astrup]]), ble revet i 1977. I 2022 ble selve tungtvannskjelleren åpnet for besøk fra publikum. | ||
Magnesiumproduksjonen på Herøya kom først i gang i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten som skulle her etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte. | Magnesiumproduksjonen på Herøya kom først i gang i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten som skulle her etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte. | ||
Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd. | Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd. Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951. | ||
Bombingen av Herøya og [[Bombinga av Vemork 16. november 1943|tilsvarende bombing på Rjukan]] fire måneder senere, gjorde det tydlig for Norsk Hydro at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet». | |||
== Etter andre verdenskrig == | == Etter andre verdenskrig == | ||
Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i [[Glomfjord]] i Nordland. | Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i [[Glomfjord]] i Nordland. | ||
I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i | I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduksjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i [[Høyanger]], [[Årdal (Sogn og Fjordane)|Årdal]] og [[Sunndal]] overtatt av Norsk Hydro. | ||
Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil. | Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil. | ||
| Linje 45: | Linje 47: | ||
== Personer tilknyttet Norsk Hydro == | == Personer tilknyttet Norsk Hydro == | ||
{{thumb|Sam Eyde foto 1908.jpg|[[Sam Eyde]] var Norsk Hydros første generaldirektør.|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]|1908}} | {{thumb|Sam Eyde foto 1908.jpg|[[Sam Eyde]] var Norsk Hydros første generaldirektør.|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]|1908}} | ||
{{thumb|Harald Bjerke.jpg|[[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1918}} | |||
Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro: | Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro: | ||
*[[Thorvald Astrup]] (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro. | *[[Thorvald Astrup]] (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro. | ||
*[[Axel Aubert (1873–1943)|Axel Aubert]] (1873-1943), generaldirektør i Norsk Hydro 1926-1941, styreformann 1941-1943. | |||
*[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907. | *[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907. | ||
*[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]]. | *[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]]. | ||
*[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1918. | |||
*[[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926. | |||
*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937. | |||
*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930, tidl. professor i teknisk uorganisk kjemi ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] fra 1912. | |||
*[[Alexander Holst (1897-1979)|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden. | |||
*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan. | *[[Sigurd Kloumann (1879-1953)|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan. | ||
*[[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling. | *[[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling. | ||
*[[Leif Tronstad]] (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork. | *[[Leif Tronstad]] (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork. | ||
| Linje 75: | Linje 80: | ||
{{thumb|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
*[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ]. | *[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ]. | ||
*Andersen/Yttri: ''Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. {{ | *Andersen/Yttri: ''Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071500062}} | ||
*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan]. | *[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan]. | ||
*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK]. | *[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK]. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
[[Kategori:Norsk Hydro| ]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1905]] | [[Kategori:Etableringer i 1905]] | ||
[[Kategori:Telemarksarkivet]] | [[Kategori:Telemarksarkivet]] | ||
| Linje 87: | Linje 96: | ||
[[Kategori:Årdal kommune]] | [[Kategori:Årdal kommune]] | ||
[[Kategori:Sunndal kommune]] | [[Kategori:Sunndal kommune]] | ||
[[Kategori:Kjemisk industri]] | [[Kategori:Kjemisk industri]] | ||
[[Kategori:Elektrisitet]] | [[Kategori:Elektrisitet]] | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||