Veiledere, Administratorer
173 389
redigeringer
korrektur
(korrektur) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Strikkemaskin Salhus.jpg|Strikkemaskin, produsert av Bentley Engineering Co. Ltd. i Leicester, England mellom 1950-1965, med 60 nåler og 4" diameter|Norsk Trikotasjemuseum|2013}} | {{thumb|Strikkemaskin Salhus.jpg|Strikkemaskin, produsert av Bentley Engineering Co. Ltd. i Leicester, England mellom 1950-1965, med 60 nåler og 4" diameter|Norsk Trikotasjemuseum|2013}} | ||
{{thumb|Heklemaskin.jpg|Heklemaskin til produksjon av bånd, [[possement]] o.l. Sto opprinnelig på Bergen tekniske skole|Norsk Trikotasjemuseum|2013}} | {{thumb|Heklemaskin.jpg|Heklemaskin til produksjon av bånd, [[possement]] o.l. Sto opprinnelig på Bergen tekniske skole|Norsk Trikotasjemuseum|2013}} | ||
'''[[Norsk Trikotasjemuseum]]''' ble opprettet i 1992 i lokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble lagt ned i 1989. Museet er lokalisert i [[Salhus]] i [[Åsane]] bydel i [[Bergen]], 22 km fra Bergen sentrum. | '''[[Norsk Trikotasjemuseum]]''' ble opprettet i 1992 i lokalene til [[Salhus Tricotagefabrik]] som ble lagt ned i 1989. Museet er lokalisert i [[Salhus]] i [[Åsane]] bydel i [[Bergen]], 22 km fra Bergen sentrum. Museet endret navn til '''Tekstilindustrimuseet''' i forbindelse fredningen av fabrikklokalene 23. oktober 2020. | ||
Da fabrikken ble lagt ned, var den intakt med produksjonsutstyret. Lokalene og utstyret ble overtatt, og senere supplert fra andre virksomheter. Museet deler lokaler med [[Museumssenteret i Hordaland]] fra 2004 som museet ble en del av fra starten. Museet åpnet offisielt for publikum i 2001. | Da fabrikken ble lagt ned, var den intakt med produksjonsutstyret. Lokalene og utstyret ble overtatt, og senere supplert fra andre virksomheter. Museet deler lokaler med [[Museumssenteret i Hordaland]] fra 2004 som museet ble en del av fra starten. Museet åpnet offisielt for publikum i 2001. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter. | Dermed lå alt til rette for etablering av museum i Salhus, og i 1992 kunne arbeidet til interimsstyret for trikotasjesenter og museum i Salhus overtas av Stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter. | ||
Imidlertid gjensto det et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene før | Imidlertid gjensto det et stort restaurerings-, opprydnings- og kartleggingsarbeid i de gamle fabrikklokalene før museet kunne åpnes. Deler av fabrikkbygningen var i dårlig stand, og vedlikehold av bygningsmassen er fortsatt en stor oppgave. | ||
== Samlingene == | == Samlingene == | ||
Den intakte fabrikken viser produksjonslinjen fra ullmottak, vasking av ull, farging, karding, spinning av garn, spoling, strikking av stoff, tilskjæring, sammensying, kontroll og pakking. | |||
I tillegg rommet museet det store arkivet, produksjonslokalene fra Salhus Tricotagefabrik og flere bygninger knyttet til fabrikkdriften: arbeiderbolig (1860), skolehus (1873), lærerbolig og den første direktørboligen. Denne ble senere gamlehjemmet ''Kveldheim'' for arbeidere ved fabrikken og huser nå administrasjonen til Museumssenteret i Hordaland. Bygningsmassen består av 31 bygg med en samlet gulvflate på rundt 10 000 kvadratmeter. Museet tar også vare på klær og tekstiler som ble produsert ved fabrikken i Salhus, blant annet undertøysmerket «Krone Maco». | |||
Norsk Trikotasjemuseum forvalter også broderi, bedrifts- og mønsterarkiv etter broderibedriften Gunnar Pedersen A/S (1915-86). Bedriften hadde hovedkontor i Oslo, og produserte og solgte håndarbeidsmønster, garn og utstyr, hovedsakelig til broderi, til forhandlere og gjennom ukepressen. | |||
== Maskinparken == | == Maskinparken == | ||
Maskinparken kommer hovedsakelig fra fabrikken i Salhus, men også fra andre tekstilfabrikkar i Bergensregionen og andre deler av landet. Samlingen rommer omtrent 150 strikkemaskiner, 200 symaskiner og 50 maskiner til andre prosesser i garn- og tekstilproduksjon. Rundt 160 av disse er utstilt i produksjonslokalene. | |||
== Formidling == | == Formidling == | ||
| Linje 35: | Linje 41: | ||
* [http://www.digitaltmuseum.no/info/owners/MUHO Museumssenteret i Hordaland på Digitalt Museum] | * [http://www.digitaltmuseum.no/info/owners/MUHO Museumssenteret i Hordaland på Digitalt Museum] | ||
* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Salhus-Tricotagefabrik Salhus Tricotagefabrik] hos bevaringsprogrammet hos [[Riksantikvaren]] | * [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Salhus-Tricotagefabrik Salhus Tricotagefabrik] hos bevaringsprogrammet hos [[Riksantikvaren]] | ||
* [https://nomedia.tenfifty.io/article/3976438/ Salhusfabrikken blir fredet og skifter navn], ''[[Bergens Tidende]]'', 30 september 2020 | |||
{{Artikkelkoord|60.508063|N|5.271866|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.508063|N|5.271866|Ø}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Museer]] | ||
[[Kategori:Åsane]] | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]] | [[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]] | ||
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||