Norsk etnologisk gransking: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


== Historie ==
== Historie ==
Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia|NEG Varia]].[[Fil:NEG Høybærar.jpg|alt=|miniatyr|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet<ref>Foto: Norsk etnologisk gransking</ref>]]I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].  
[[Fil:NEG Høybærar.jpg|alt=|miniatyr|Høybæring i Masfjorden på 1930-talet<ref>Foto: Norsk etnologisk gransking</ref>]]
Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia|NEG Varia]].
 
I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om [[Leksikon:Ard|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]].  


Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtiden, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011|22. juli]].  
Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtiden, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011|22. juli]].  
Skribenter
2 246

redigeringer