Norsk folkepsykologi (1899)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2020 kl. 06:57 av Juliea (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk folkepsykologi : med politisk kart over Skandinavien ble skrevet av geolog Andreas Martin Hansen (1857–1932) i 1899. Boken tar blant annet utgangspunkt i Norge på slutten av 1800-tallet og den politiske striden i Norge etter bruddet med Danmark. Etter århundre under Danmark ble det i Norge derfor viktig å finne ut hva som kjennetegnet og var det karakteristiske ved "den nye norske folkesjelen" og hva som gjorde at Norge skilte seg ut fra andre europeiske land.

I Norsk folkepsykologi tar Hansen blant annet utgangspunkt i en geografisk studie av norske folkegrupper, og hvor Hansen mente at disse folkegruppenes fysiske og geografiske lokasjon var av sentral betydning for menneskenes mentale egenskaper og åndelige karakteristikker. Hansens verk kan kanskje første og fremst settes inn i en historisk sammenheng med man i Norge utover 1800-tallet nå ønsket å markere ny selvstendighet og uavhengighet til resten av Europa, og hvor debatten om "den nye norske folkesjelen" kan på mange måter sees som en slags nasjonal frihetskamp. For å finne ut hva som var det karakteristiske ved denne nye norske folkesjelen brukte Hansen blant annet en ny populær vitenskapelige metode som vokste frem på slutten av 1800-tallet, og som populært ble kalt for frenologien. Frenologien kan forståes som en slags pseudovitenskapelig metode hvor man blant annet mente at et menneskets karakteristika og psyke skulle kunne forståes ut ifra deres ytre omstendigheter. Gjennom frenologien mente man for eksempel at de ytre omstendighetene hadde en sentral påvirkning på de åndelige og sjelelig egenskaper til visse bestemte folkegruppene. For eksempel mente man at et menneskets størrelse på hode og skalle var av betydning, og hvor en person som hadde mindre hode og skalle, ble ansett for å være mindre intelligent, enn en person med større skalle og hode. Dette hadde en sammenheng med at man trodde at menneskets åndelig og mentale kapasitet og evner var lokalisert og tilknyttet hjernens fremste del, og da gjerne satt i pannen. En person med da for eksempel større panne ble derfor ansett som å være mer intelligent enn en person med mindre panne og skalle.

Forfatter og prosjekt

Hansen kom derfor i Norsk folkepsykologi frem til følgende konklusjon: Norge bestod av to typer folkegrupper, Nor og Gor. Navnene Nor og Gor hentet Hansen fra blant annet et Eddadikt. Den første folkegruppen Nor omtalte Hansen som langskallene. Og hvor langskallene forstått som overlegen over den andre menneskegruppen. I følge Hansen var denne folkegruppen ofte plasser i innlandet av Norge, og var kjennetegnet ved at de ofte hadde større hoder og lengre panne, enn den andre gruppen. Langskallene var, i følge Hansen, derfor av europeisk og germansk avstamning, ettersom disse menneskene ofte var høyere, var lysere i huden, og hadde oftere blonder hår og blå øyne. Langskaller var, derfor naturlige urbane, konkurransedyktige og fremadstormende mennesker. Dette i motsetningen til den andre folkegruppen, Gor, og som blir omtalt som kortskallene. I følge Hansen, hadde kortskallene ofte mindre hoder og mindre skaller enn langskallene, og var dermed av asiatisk opprinnelse, nærmere bestemt fra Mongolia. Dette mente Hansen kunne kjennetegnes ved at disse menneskene ofte var lavere av vekst, hadde mørkere hår og mørke øyne. Kortskallene hadde derfor, mente Hansen, helt andre åndelig og sjelelig karakteristika enn langskallene, og var derfor ofte mer mistroiske, mistenksomme og sjalu enn langskallene. Kortskallene var derfor ofte motløse, feige og redde skapninger og " ville heller ofte snakke om krigen, enn å delta i krigen". Kortskallene var derfor ofte smigrende skapninger, men ofte var de overtroiske, løgnaktige og late mennesker. Langskallenes, var derimot, krigerske, modige, tapre, uavhengige skapninger, og dette kunne man forstå ut ifra langskallenes også moderne livssyn, spesielt når det kom til moderne kvinnesyn, ettersom langskallene ofte hadde en helt annen respekt og lydighet overfor det kvinnelig kjønn.

Kilder