Veiledere, Administratorer
173 372
redigeringer
→Norske Gardsbruk som historisk kilde
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Mørke kvelder på den norske landsbygda har gjerne blitt brukt til å bla i Norske Gardsbruk. Verket må sies å være den egentlige bibelen i de mer sekulariserte bygdene. Her kan en lese hvor mye jord naboen har, når slekta kom til garden, og når ungene hans er født. | Mørke kvelder på den norske landsbygda har gjerne blitt brukt til å bla i Norske Gardsbruk. Verket må sies å være den egentlige bibelen i de mer sekulariserte bygdene. Her kan en lese hvor mye jord naboen har, når slekta kom til garden, og når ungene hans er født. | ||
Noen av disse opplysningene er pålitelige, men ikke alle. Dette gjelder for eksempel dateringa av de eldre husa på garden. Disse er de fleste tilfeller svært omtrentlige og bærer preg av gjetting. Oftest er det eieren sjøl som har oppgitt | Noen av disse opplysningene er pålitelige, men ikke alle. Dette gjelder for eksempel dateringa av de eldre husa på garden. Disse årstalla er de fleste tilfeller svært omtrentlige og bærer preg av gjetting. Oftest er det eieren sjøl som har oppgitt dataene. Dette gjelder i den nye utgaven også spørsmål om når garden fikk sin første traktor og når en slutta med ku. | ||
Et annet eksempel er arealoppgavene, som | Et annet eksempel er arealoppgavene, som ikke alltid er resultat av nøyaktig oppmåling. Det virker samtidig å være en tendens til at det er oppgitt for store arealer. Nye, digitale kart basert på flyfoto har de siste åra avslørt at en del bønder har fått for mye jordbruksstøtte fordi de har innrapport feil størrelse på arealene. I Norske Gardsbruk har det for noen kanskje vært fristende å legge på noen mål for å imponere naboen? Noen feil kan og komme av misforståelser, for eksempel hvordan en definerer begrepet "jord", bare dyrka eller også dyrkbar jord? | ||
Skal Norske Gardsbruk brukes som kilde, må opplysningene kontrolleres mot andre kilder, "autorisert" av fagfolk eller offentlige myndigheter. [[Leksikon:Folketelling|Folketellinger]], digitale eiendomskart og jordbruksstatistikk er eksempler på slike alternative kunnskapsbaser. | Skal Norske Gardsbruk brukes som kilde, må opplysningene kontrolleres mot andre kilder, "autorisert" av fagfolk eller offentlige myndigheter. [[Leksikon:Folketelling|Folketellinger]], digitale eiendomskart og jordbruksstatistikk er eksempler på slike alternative kunnskapsbaser. | ||