Norske Gardsbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Norske Gardsbruk er et bokverk som omhandler norske jordbruksenheter, både garder og småbruk. Verket kom først ut i perioden 1941-1969, mens en oppdatert utgave ble utgitt fra 1990. Mens det opprinnelige Norske Gardsbruk kun har artikler om de bruka hvor eieren hadde bestilt bøker, skal den nye utgaven i prinsippet omtale alle eksisterende jordbrukseiendommer. Gardsbrukas eiere er i de fleste tilfeller kildene til opplysningene i verket. Den eldste utgaven av Norske Gardsbruk er utgitt av "Forlaget Norske Gardsbruk P. M. Bye & Co. A.s.", mens S. K. Granum står bak den reviderte versjonen fra 1990-tallet.

Begge utgavene har opplysninger om arealene på garden, eierfamilien, hus og driftsform. I utgaven fra 1990-tallet har en dessuten tatt med de store endringene i jordbruket fra 1950-tallet, særlig "traktoriseringa" og omlegginga av driftsforma. På flatbygdene har dette betydd overgang fra ku til korn.


Bakgrunn

Den eldste utgaven må ses i sammenheng med bondebevegelsens kamp for sjølhevding i mellomkrigsåra. Bøndene var pressa på defensiven av det økonomisk framvoksende industrisamfunnet og en stadig sterkere arbeiderbevegelse, i tillegg til den økonomiske krisa. På slutten av 1930-tallet begynte Norges Bondelag derfor et arbeid med å gjenreise bondens status, ikke minst gjennom gards- og ættegransking. Dette kom til uttrykk gjennom bygdebøker og diplomer for eiendoms- og slektsforskning.

I gardsartiklene i Norske Gardsbruk er det gjerne setninger som "Ættegard fra omkring 1650" og "Bestefaren kjøpte garden i 1836". Noen artikler avslører også små brudd på slektstradisjonene, forårsaka av den økonomiske krisa: "Garden har vært i ætta siden 1720, med unntak av årene 1931-36. Eieren kjøpte den av Hypotekbanken." Bakerst i hvert bind er det noen tomme sider der en blir oppfordra til å skrive ned "Soga om garden og ætta".

Norske Gardsbruk som historisk kilde

Mørke kvelder på den norske landsbygda har gjerne blitt brukt til å bla i Norske Gardsbruk. Verket må sies å være den egentlige bibelen i de mer sekulariserte bygdene. Her kan en lese hvor mye jord naboen har, når slekta kom til garden, og når ungene hans er født.

Noen av disse opplysningene er pålitelige, men ikke alle. Dette gjelder for eksempel dateringa av de eldre husa på garden. Disse årstalla er de fleste tilfeller svært omtrentlige og bærer preg av gjetting. Oftest er det eieren sjøl som har oppgitt dataene. Dette gjelder i den nye utgaven også spørsmål om når garden fikk sin første traktor og når en slutta med ku.

Et annet eksempel er arealoppgavene, som ikke alltid er resultat av nøyaktig oppmåling. Det virker samtidig å være en tendens til at det er oppgitt for store arealer. Nye, digitale kart basert på flyfoto har de siste åra avslørt at en del bønder har fått for mye jordbruksstøtte fordi de har innrapport feil størrelse på arealene. I Norske Gardsbruk har det for noen kanskje vært fristende å legge på noen mål for å imponere naboen? Noen feil kan og komme av misforståelser, for eksempel hvordan en definerer begrepet "jord", bare dyrka eller også dyrkbar jord?

Skal Norske Gardsbruk brukes som kilde, må opplysningene kontrolleres mot andre kilder, "autorisert" av fagfolk eller offentlige myndigheter. Folketellinger, digitale eiendomskart og jordbruksstatistikk er eksempler på slike alternative kunnskapsbaser.

Kilder og litteratur

  • Bibsys: De ulike binda og utgavene
  • Rovde, Olav: "Ætt og bonde - ættedyrkinga i bonderørsla", i Slekt & lokalsamfunn, Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1998, s. 66-80.