Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:34

391 byte lagt til , 7 mars

m

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]]''' (NRJ) er en kildesamling utgitt av [[Kjeldeskriftfondet]]. De fire første bindene kom mellom 1887 og 1906, med [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] som redaktør,  mens femte bind kom ut 1966–1972.
+'''[[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]]''' (NRJ) er en kildesamling utgitt av [[Kjeldeskriftfondet]]. De fire første bindene kom mellom 1887 og 1906, med [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] som redaktør,  mens femte bind kom ut 1966–1983. Redaktør for det siste bindet var [[Arne Odd Johnsen]], mens registeret til det samme bindet (navneregister og sakregister) var utarbeidet av [[Tom Schmidt]] og [[Ingolf Kvamen]].
-Verket inneholder regnskaper fra 1500-tallet med skattyternes navn. Blant skattene som er med er [[tiendpengeskatten]] omkr. 1520 fra [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] i bind 2 og 3; [[gjengjerden 1514]] fra [[Østlandet]] i bind 1 og [[gjengjerden 1528]] i bind 4. Man finner også jordebøker og noen mindre slotts- og lensregnskaper.
+Verket inneholder regnskaper fra 1500-tallet, blant annet en rekke skattelister med skattyternes navn. Blant skattene er [[tiendpengeskatten]] omkr. 1520 fra [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] i bind 2 og 3; [[gjengjerden 1514]] fra [[Østlandet]] i bind 1 og [[gjengjerden 1528]] i bind 4. Man finner også [[jordebøker]] og noen mindre slotts- og lensregnskaper.
 == Bruk i lokal- og slektshistorie ==
 For lokalhistorikere gir kildesamling oversikt over eiendomsforhold, økonomiske forhold og personer, i en tid der det finnes knapt med andre kilder. For slektshistorikere er materialet noe mindre interessant, med mindre man allerede har sikre indikasjoner på hvem man leter etter i perioden, og for eksempel følger eiendomsforhold for å identifisere mulige aner.
-Originalkilden er transkribert direkte, hvilket betyr at språket kan være vanskelig å forstå. Person- og stedsnavn er også skrevet med en helt annen rettskrivningsstandard enn vi er vant til, og det kan derfor kreve en del øvelse for å få noe ut av materialet.
+Originalkilden er transkribert direkte, hvilket betyr at språket kan være vanskelig å forstå. Person- og stedsnavn er også skrevet med en helt annen rettskrivningsstandard enn vi er vant til, og det kan derfor kreve en del øvelse for å få noe ut av materialet. Det er fyldige sak- og navneregister i hvert bind som blant annet identifiserer stedsnavn med moderne skrivemåte.
 ==På nettbiblioteket==
-* B. 1: 1514–1521. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012121024002}}.
+* B. 1: 1514–1521. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121024002}}.
-* B. 2: 1516–1521. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012121024004}}.
+* B. 2: 1516–1521. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121024004}}.
-* B. 3: 1518–1523. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011052404034}}.
+* B. 3: 1518–1523. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011052404034}}.
-* B. 4. 1520–1570. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.
+* B. 4. 1520–1570. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.
-* B. 5:1. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011070105014}}.
+* B. 5:1. 1522–1544. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011070105014}}.
-* B. 5:2. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008052104008}}.
+* B. 5:2. 1549–1568. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052104008}}.
+* B. 5 Register. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014073005049}}.
 [[Kategori:Kjeldesamlinger]]
 {{bm}}
 {{Verktøyboden}}