Nygård (Østre Aker): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 74: Linje 74:
''Nygård teglverk'' gårds- og bruksnummer 135/1 var et av de store teglverkene i Kristiania. Det startet i følge P.R. Sollid opp på [[1890-åra|1890-tallet]]<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 248.</ref> Verket tilhørte Nygård Fabrikker, seinere ''Einar Stange'' A/S. Produksjonen på slutten av 1960-tallet var på tre-fire millioner teglsten og virksomheten sysselsatte 32 mann. Verket var blant de siste teglverkene i Oslo da det brant ned i desember 1969, og det ble ikke bygget opp igjen.<ref>Teglverk i Oslo brant helt ned, ''Aftenposten'' 16.12.1969</ref>  
''Nygård teglverk'' gårds- og bruksnummer 135/1 var et av de store teglverkene i Kristiania. Det startet i følge P.R. Sollid opp på [[1890-åra|1890-tallet]]<ref>''Aker 1837-1937'' bd 5, Aker kommune 1947: 248.</ref> Verket tilhørte Nygård Fabrikker, seinere ''Einar Stange'' A/S. Produksjonen på slutten av 1960-tallet var på tre-fire millioner teglsten og virksomheten sysselsatte 32 mann. Verket var blant de siste teglverkene i Oslo da det brant ned i desember 1969, og det ble ikke bygget opp igjen.<ref>Teglverk i Oslo brant helt ned, ''Aftenposten'' 16.12.1969</ref>  


Aksel Severin Ramberg (1870-1938) fra Glemmen i Østfold var bestyrer på blant annet dette teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924.<ref>Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.</ref> Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga,<ref>{{folketelling|lf01036392295843|St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3|1910|Kristiania kjøpstad}}</ref> der langblokken Strømsveien 10 senere ble reist, så Jordal skole.
Aksel Severin Ramberg (1870-1938) fra Glemmen i Østfold var formann og seinere bestyrer på teglverket i en årrekke mellom 1896 og 1924.<ref>Nekrolog i Aftenposten 18.5.1938 s. 9.</ref> Han bodde med kone og ni barn i St. Halvards gate 52 på Vålerenga,<ref>{{folketelling|lf01036392295843|St. Halvardsgade 52 Leilighet nr 1 av 3|1910|Kristiania kjøpstad}}</ref> der langblokken Strømsveien 10 senere ble reist, så Jordal skole.


Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.<ref>Engaas, Lars Ole, [http://www.teglverk.no/aktuelt/248-det-var-engang-pa-nygaard-teglverk "Det var engang på Nygaard teglverk"] fra ukeavisen ''Du'', 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.</ref> Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etterhvert "Sterk & Lett"-stein. <ref>[http://www.teglverk.no/teglverk/411-nygaard-teglverk-oslo Nygaard teglverk] på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.</ref>
Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk var angivelig for det meste skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.<ref>Engaas, Lars Ole, [http://www.teglverk.no/aktuelt/248-det-var-engang-pa-nygaard-teglverk "Det var engang på Nygaard teglverk"] fra ukeavisen ''Du'', 1970/71, gjengitt på Teglverk.no besøkt 5. november 2014.</ref> Teglverket hadde kjedegravemaskin og kabelbane. Det lå skinner for kjedegravemaskin og tog i skråningen opp for Alna og helt opp til Bryn. Det ble produsert murstein og drensrør, og etterhvert "Sterk & Lett"-stein. <ref>[http://www.teglverk.no/teglverk/411-nygaard-teglverk-oslo Nygaard teglverk] på Teglverk.no besøkt 21. mai 2014.</ref>
Skribenter
1 271

redigeringer