Nygaard teglverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Nygaard teglverk.jpg|Nygaard teglverk på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]], [[Biskop Jens Nilssøns gate]] og [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] (navnene vedtatt dette året) går bak, og Etterstad kolonihage i bakkant sammen med bebyggelsen i [[Etterstadgata]] på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], [[Hovedbanen]] foran.|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}}
{{thumb|Nygaard teglverk.jpg|Nygaard teglverk på [[Etterstad (strøk)|Etterstad]], [[Biskop Jens Nilssøns gate]] og [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] (navnene vedtatt dette året) går bak, og Etterstad kolonihage i bakkant sammen med bebyggelsen i [[Etterstadgata]] på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], [[Hovedbanen]] foran.|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}}
{{thumb|Nygård fabrikker.png|[[Nygård fabrikker]] med teglverket på den andre siden av [[Hovedbanen]].|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1955}}
{{thumb|Nygård fabrikker.png|[[Nygård fabrikker]] med teglverket på den andre siden av [[Hovedbanen]].|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]|1955}}
'''[[Nygaard teglverk]]''', også skrevet ''Nygård teglverk'', noen steder er verket også omtalt som Etterstad teglverk, men det er et navn som aldri ble bruk om dette mens det eksisterte. Teglverket lå der hvor blokkene med adresse Etterstadsletta 124–128 ligger i dag. Verket lå langsmed [[Hovedbanen]] og hadde broforbindelse over denne til anlegget til [[Nygård fabrikker]] på den andre siden.
{{thumb|Nygaard teglverk arbeidere.jpg|Arbeidere på Nygaard teglverk.|[[Conrad M. Bringe]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1932–1939}}
'''[[Nygaard teglverk]]''', også skrevet ''Nygård teglverk'', noen steder er verket også omtalt som Etterstad teglverk, men det er et navn som aldri ble bruk om dette mens det eksisterte. Verket var i drift fra 1890 til 1969.  


Nygaard teglverk var et av de store teglverkene og fikk etterhvert det vanlige produksjonsutstyret: Kjedegravemaskin og kabelbane, liggende forelter og valseverk, og strengpresser for både murstein og drensrør. Alt ble tørket i hus. Det ble imidlertid ikke produsert takstein ved dette verket.
== Nygård frabrikker til 1908 ==
{{utdypende artikkel|Nygård fabrikker}}
Teglverket lå der hvor blokkene med adresse Etterstadsletta 124–128 ligger i dag. Verket lå langsmed [[Hovedbanen]] og hadde broforbindelse over denne til anlegget til [[Nygård fabrikker]] på den andre siden. Teglverket var en del av Nygård fabrikker de første årene, og ved århundreskiftet het det at Alf Frantzen var disponent ved fabrikkene, som omfattet teglverk, trevarefabrikk og mølle. Det kan se ut til at teglverket ble utskilt som eget aksjeselskap i [[1908]], noe som var gunstig for dette siden Nygård fabrikker gikk til skifteretten i [[1922]].
 
== Drift ==
Nygaard teglverk var et av de store teglverkene og fikk etter hvert det vanlige produksjonsutstyret: Kjedegravemaskin og kabelbane, liggende forelter og valseverk, og strengpresser for både murstein og drensrør. Alt ble tørket i hus. Det ble imidlertid ikke produsert takstein ved dette verket.


Ute på feltet i skråningen opp for Alna og helt opp mot Bryn lå det skinner for den store kjedegravemaskinen og for vaggevogn-toget som brakte leira til verket. I slutten av 1930-åra kom «Sterk & Lett»-steinen og denne hovedproduktet for verket.  
Ute på feltet i skråningen opp for Alna og helt opp mot Bryn lå det skinner for den store kjedegravemaskinen og for vaggevogn-toget som brakte leira til verket. I slutten av 1930-åra kom «Sterk & Lett»-steinen og denne hovedproduktet for verket.  


Sesongarbeiderne på Nygård Teglverk skal ha vært hovedsakelig skogskarer fra Hedmark som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.  
== Arbeiderne ==
Sesongarbeiderne på Nygaard teglverk skal ha vært hovedsakelig skogskarer fra [[Hedmark]] som arbeidet i skogen om vinteren på teglverket om sommeren.  


Verket var i drift fra 1890 til 1969. Verket produserte mot slutten av 1960-tallet tre-fire millioner teglsten, og sysselsatte 32 mann. Da det Brant ned i desember 1969 ble det ikke bygget opp igjen.
Verket produserte mot slutten av 1960-tallet tre-fire millioner teglsten, og sysselsatte 32 mann. Da det brant ned i desember 1969 ble det ikke bygget opp igjen.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 23: Linje 30:
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Etterstad]]
{{bm}}
{{bm}}