Nyklassisisme

Universitetsbygningene i Oslo sentrum er framtredende eksempler på norsk nyklassisisme.

Foto: Olve Utne (2009)

Nyklassisisme, også kalt nyantikk, betegner flere stilretninger innen kunst og arkitektur, men i særdeleshet stilen som hadde sitt høydepunkt omkring 1770 til 1830. Den henta inspirasjon direkte fra antikken. Den refererer også til klassisismen, som var rådende stilart i en periode på 1500- og 1600-tallet.

Stilarten deles gjerne inn i to hovedperioder, Louis seize fram til ca. 1790 og empirestil fra ca. 1800. Mellom disse ligger direktoarstil som en overgang; denne har i liten grad gjort seg bemerka i Norge. Flere danske arkitekter var framtredende representanter for nyklassisismen, som Christian Frederik, Christian og Theophilus Hansen. Innen billedhuggerkunsten er Bertel Thorvaldsen en av stilens fremste navn. I Norge kom det også innflytelse fra Sverige, i det som har blitt kalt Karl Johan-stil. Blant norske nyklassisister kan nevnes Jacob Munch, Hans Michelsen, H.D.F. Linstow og Christian H. Grosch.

Betegelsen nyklassisisme har også blitt brukt på tendenser i 1920-åra og på andre perioder. Det er også ofte at nyklassisisme omtales som klassisisme, som er en tidligere stilart.

Kilder

• Nyklassisisme i Store norske leksikon