Skribenter
95 687
redigeringer
→Plassering
| (12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nyrud | {{thumb|Nyrud Pasvikdalen.jpg|Hovedhuset på Nyrud, her i bruk som politistasjon.|[[Statsbygg]]}} | ||
'''[[Nyrud (Sør-Varanger)|Nyrud]]''' er en [[bureising|bureisingsgård]] og politistasjon i [[Pasvikdalen]], [[Sør-Varanger kommune]]. | '''[[Nyrud (Sør-Varanger)|Nyrud]]''' er en [[bureising|bureisingsgård]] og politistasjon i [[Pasvikdalen]], [[Sør-Varanger kommune]]. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Plassering == | == Plassering == | ||
Den ligger 108 kilometer sør for [[Kirkenes]], og 56 moh. ved [[Riksgrensen|grensa]] mot [[Russland]], ved endepunktet for [[fylkesvei | {{thumb|Nyrud Pasvik.jpg|Postkort med Nyrud og [[Pasvikelva]] med [[riksgrensa]] til høyre og [[hesje]]r i forgrunnen.|[[Mittet Foto|Mitten & Co.]]/[[Sør-Varanger Museum]]|tidl 1950-åra}} | ||
Den ligger 108 kilometer sør for [[Kirkenes]], og 56 moh. ved [[Riksgrensen|grensa]] mot [[Russland]], ved endepunktet for tidligere riksvei, fra 2010 [[fylkesvei 8850]]. | |||
Nyrud ligger innafor grensene til [[Pasvik naturreservat]], som ble etablert i 1993. | Nyrud ligger innafor grensene til [[Pasvik naturreservat]], som ble etablert i 1993. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
=== Bureising === | === Bureising === | ||
{{Utdypende artikkel|Bureising}} | {{Utdypende artikkel|Bureising}} | ||
[[Bureising]] var politisk prioritert i tiden etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 og i 1920 vedtok [[Stortinget]] regler om statstilskudd og lån til bureisning, samtidig som det ble gitt regler om organisering. | [[Bureising]] var politisk prioritert i tiden etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 og i 1920 vedtok [[Stortinget]] regler om statstilskudd og lån til bureisning, samtidig som det ble gitt regler om organisering. | ||
=== Norsk tilstedeværelse === | |||
Bureisningen på Nyrud kom i periode hvor det var politisk viktig for norske myndigheter og markere norsk tilstedeværelse i [[Pasvikdalen]] som da var inneklemt innen finsk territorium siden også [[Petsjenga]]-området var underlagt Finland fra 1920. | |||
Dette kom også til uttrykk gjennom veibygging, militærforlegning i Svanvik fra 1921, men også sikringen av kirkelige tjenester gjennom etableringen og byggingen av [[Svanvik kapell]] noe lenger nord. | |||
=== Eriksen=== | === Eriksen=== | ||
Gården ble ryddet av Ingvald og Marie Eriksen. Ingvald August Eriksen (1885–1958) arbeidet tidligere i Kirkenes og ble gift med finske Marie, [[finsk]]: Maria Eliaantytär Säärelä, (1888–1975) fra [[Petsjenga]] på andre siden av Pasvikelven. | |||
{{thumb|Nyrud hovedhus oppføring.jpg|Hovedhuset under oppføring.|[[Sør-Varanger Museum]]|1934-1936}} | {{thumb|Nyrud hovedhus oppføring.jpg|Hovedhuset under oppføring.|[[Sør-Varanger Museum]]|1934-1936}} | ||
De begynte å rydde gården i 1918, og den stod ferdig i 1922. Eiendommen bestod da av våningshus, fjøs, stabbur, badstue, redskapsbod, båtnaust og en høysjå. Det dyrkede arealet var på det meste rundt 60 [[dekar]], og med flere hundre dekar utmark til eiendommen. | |||
Eriksen også | Det første huset som ble oppført ble senere brukt som badstu fram til det brant i 1995. Eriksen bodde gi dette med sin hustru og sønn fram til hovedhuset kunne tas i bruk i 1934. | ||
Dagens hovedbygning ble oppført i 1934 til 1936 ved hjelp av billig finsk arbeidskraft og tømmer fra eget sagbruk. | |||
Fra 1936, da dagens hovedbygning stod ferdig, drev Eriksen også en fjellstue her, primært for offentlige reisende. Fjellstua ble også besøkt av folk som skulle på jakt og fiske. Reisemåten den gang var med båt og dette tok 2-3 dager fra Kirkenes. I tillegg hadde stedet rikstelefon og -telegraf. | |||
Området rundt Nyrud var krigsskueplass både under første og andre verdenskrig, og under den russiske borgerkrigen. | Området rundt Nyrud var krigsskueplass både under første og andre verdenskrig, og under den russiske borgerkrigen. | ||
| Linje 46: | Linje 57: | ||
== Bygningene == | == Bygningene == | ||
;Hovedbygning | ;Hovedbygning | ||
Byggmester | Byggmester var Oskari Seyiela som bodde på russisk side av Hestefoss. | ||
Hovedbygningen, eller våningshuset er en [[midtkammerbygning]] i to etasjer med kjeller. Første etasje har fem rom, vindfang, gang, peisestue, kjøkken og bad. | |||
Fra gangen er det inngang til et stort kjøkken som vender mot nordvest. I tilknytning til kjøkkenet er det et mindre bad som opprinnelig var spiskammers. Mot nordøst ligger peisestua som har dør til dagens kjøkken. | |||
Bygget har to skorsteiner og [[Lafting|lafteteknikk/knuter]] er etter finsk metode. | Bygget har to skorsteiner og [[Lafting|lafteteknikk/knuter]] er etter finsk metode. | ||
;Anneks | ;Anneks | ||
Annekset stammer antakelig fra Eriksens tid, fra mellom 1919 og 1935 og brukes idag til overnatting. Eksteriøret framstår som opprinnelig og har en særlig verdi som en bevart førkrigsbygning i Finnmark. | |||
;Stabbur | ;Stabbur | ||
Stabburet var opprinnelig på tidligere Elvenes grensestasjon, tilhørende Forsvaret, men nå i privat eie. Stabburet ble bygget som en del av grensestasjonsanlegget, og da anlegget ble solgt rundt 1989, fikk politiet tilbud om å kjøpe stabburet. Det ble da flyttet til Nyrud og brukt som redskapsbod. | |||
== Fredning == | == Fredning == | ||