O. Mustad & Søn: Forskjell mellom sideversjoner

O. Mustad & Søn (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jun. 2010 kl. 12:36

1 byte lagt til , 2. jun. 2010

m

Korrektur og lenke på margarin

Gunnar E. Kristiansen

Skribenter

53 311

redigeringer

Sideversjonen fra 2. jun. 2010 kl. 12:15 (vis kilde) Liv Bjørnhaug Johansen (samtale \| bidrag) m (rettelse) ← Forrige endring		Sideversjonen fra 2. jun. 2010 kl. 12:36 (vis kilde) Gunnar E. Kristiansen (samtale \| bidrag) m (Korrektur og lenke på margarin) Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Bilde:Forlang Mustads margarin.jpg\|Reklame for Mustad ~~margarn~~ på en bygård i Gjøvik ca 1950\|thumb]]'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp en spiker- og ståltrådfabrikk på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]] i [[Vardal]], like ved den seinere kjøpstaden [[Gjøvik]]. Under etterkommerne [[Ole Mustad\|Ole]] og [[Hans Mustad]] ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude>		<onlyinclude>[[Bilde:Forlang Mustads margarin.jpg\|Reklame for Mustad margarin på en bygård i Gjøvik ca 1950\|thumb]]'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp en spiker- og ståltrådfabrikk på [[Brusveen (Vardal)\|Brusveen]] i [[Vardal]], like ved den seinere kjøpstaden [[Gjøvik]]. Under etterkommerne [[Ole Mustad\|Ole]] og [[Hans Mustad]] ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude>

	[[De gående Mustad-arbeiderne]] var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved fabrikken på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne "folkevandringa".		[[De gående Mustad-arbeiderne]] var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved fabrikken på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne "folkevandringa".