lokalhistoriewiki.no

O. Mustad & Søn: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

O. Mustad & Søn (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 09:35

1 245 byte lagt til ,  10. okt. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(32 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp en spiker- og ståltrådfabrikk på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i [[Vardal]], like ved den seinere kjøpstaden [[Gjøvik]]. Under etterkommerne [[Ole Mustad|Ole]] og [[Hans Mustad]] ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude>
{{thumb|Brusveen .jpg|Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik med [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i bakgrunnen.}}
{{thumb|Arbeidere ved O. Mustad og son AS.jpg|Fiskekrokmakere ved O. Mustad og søn.}}
{{thumb|Hans mustad.jpg|O. Mustads sønn [[Hans Mustad (1837–1918)|Hans Mustad]] (1837–1918) var en visjonær mann som har fått mye av æren for at det gikk så bra med bedriften.}}
{{thumb|Hans Clarin Hovind Mustad.jpg|Hans Mustads sønn [[Hans Clarin Hovind Mustad (1871–1948)|Hans Clarin Hovind Mustad]] (1871–1948) overtok som direktør da faren døde i 1918.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1910–1915}}
{{thumb|Kongens gate 1 Oslo Mustad og Søn.jpg|[[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 1 i Oslo, dit Mustad i 1917 flytta hovedkontoret sitt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012)}}
<onlyinclude>{{thumb|Forlang Mustads margarin.jpg|Reklame for Mustad margarin på [[Kaffistovagården]] i Gjøvik ca. 1950.|N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet.}}</onlyinclude>
{{thumb|Mustad i Mombasa.jpg|Mustads fiskekroker kan man finne overalt i verden - her i en butikk i Mombasa i Kenya. Se [[:Fil:Mustad i Mombasa.jpg|bildeside]] for historien bak dette bildet.|Heidi Thöni Sletten|2016}}
<onlyinclude>'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp i 1832 [[Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik]] på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i [[Vardal]], like ved den seinere kjøpstaden [[Gjøvik]]. Under etterkommerne [[Ole Mustad (1810–1884)|Ole]] og [[Hans Mustad]] ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.  


[[De gående Mustad-arbeiderne]] var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved fabrikken på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne "folkevandringa".
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude> Fiskekrokdelen av konsernet ble i 2011 solgt.
 
[[De gående Mustad-arbeiderne]] var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved fabrikken på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Noen gikk også att og fram for å ete middag hjemme. Det er flere kilder, både avisoppslag og minnemateriale, som dokumenterer denne «folkevandringa».


== Mustads tidlige utenlandsetableringer ==
== Mustads tidlige utenlandsetableringer ==
Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene [[Hesteskosøm|hesteskosøm]] og [[Fiskekrok|fiskekrok]]er. Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren [[Olav Wicken]] nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet.  
Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene [[hesteskosøm]] og [[fiskekrok]]er.
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin hesteskosøm ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]].
 
Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren [[Olav Wicken]] nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet.  


<googlemap version="0.9" lat="55.988153" lon="16.675186" selector="no" scale="no" controls="none" type="map" zoom="3" style="display: inline; float: right; width: 350px; height: 350px; overflow:hidden" >
(A) 60.787223, 10.686921
[[Vardal]]
(B) 64.837263, 25.186379
Lumijoki
(C) 49.482195, 0.874196
Duclair og Wandrille, Frankrike
(E) 58.919564, 12.30138
Mustadfors
(F) 57.655885, 12.014908
Mölndal og Göteborg
(G) 43.136978, -2.073914
Tolosa
(H) 53.487385, 10.210597
Bergedorf, Hamburg
(I) 51.48688, -2.768465
Portishead
(J) 44.884634, 7.330867
Pinerolo
(K) 45.436494, 28.044617
Galati
50.317379, 13.53785, Žatec
Žatec
Žatec, Ústecký
(L) 50.317379, 13.53785
Saaz (2009: Žatec)
Brüx (2009: Most)
</googlemap>
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Etablert
!Etablert
Linje 133: Linje 118:
|-
|-
|Spiker
|Spiker
|?
|1832-
|Brusveen, Lysaker
|Brusveen, Lilleaker (fra 1876)
|-
|-
|Ståltråd
|Ståltråd
|1832-
|1832-
|Brusveen
|Brusveen, Åmot (Hunndalen)
|-
|-
|Økser
|Trelast
|
|1860
|
|Brusveen, Gjøvik, Eina
|-
|-
|Hesteskosøm
|Beinmjøl
|
|1861
|
|
|-
|-
|Fiskekroker
|Skoplugger
|
|1865
|
|
|-
|-
|Ovner
|Karder
|
|1869
|
|
|-
|-
|Hekter
|Kammer
|
|1870
|
|
|-
|-
|Margarin
|Økser
|
|1871
|
|
|-
|-
|
|Hesteskosøm
|
|
|
|
|-
|-
|
|Fiskekroker
|
|1877-
|
|Brusveen
|-
|-
|Ovner
|
|
|
|Lilleaker
|
|-
|-
|Hekter
|
|
|
|Brusveen
|
|-
|-
|
|Margarin
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|-
|
|
|
|
|
Linje 199: Linje 172:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år. 1832-1982'', Oslo 1982, s. 54-59 og 94.
*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år. 1832-1982'', Oslo 1982.


[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]]
== Videre lesing ==
*[https://mustad.no/side/om Størst på krok i 180 år], bedriftens historie på
egne nettsider.
*Stavehaug, Kari-Mette: ''«Hekta på kroken» - opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn''. Universitetet i Oslo 1999. Fag: Historie. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/mustad_hekta_paa_kroken.pdf Digital utgave]
[[Kategori:O. Mustad & Søn|  ]]
[[Kategori:Metallindustri]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Vardal]]
[[Kategori:Etableringer i 1832]]
[[Kategori:Etableringer i 1832]]
[[Kategori:O. Mustad & Søn|  ]]
{{F1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/138561...1939298»