323 355
redigeringer
(→Mustads tidlige utenlandsetableringer: fjerner googlekart som ikke fungerer lenger) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Brusveen .jpg|Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik med [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i bakgrunnen.}} | |||
{{thumb|Arbeidere ved O. Mustad og son AS.jpg|Fiskekrokmakere ved O. Mustad og søn.}} | |||
{{thumb|Hans mustad.jpg|O. Mustads sønn [[Hans Mustad (1837–1918)|Hans Mustad]] (1837–1918) var en visjonær mann som har fått mye av æren for at det gikk så bra med bedriften.}} | |||
{{thumb|Hans Clarin Hovind Mustad.jpg|Hans Mustads sønn [[Hans Clarin Hovind Mustad (1871–1948)|Hans Clarin Hovind Mustad]] (1871–1948) overtok som direktør da faren døde i 1918.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1910–1915}} | |||
{{thumb|Kongens gate 1 Oslo Mustad og Søn.jpg|[[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 1 i Oslo, dit Mustad i 1917 flytta hovedkontoret sitt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012)}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Forlang Mustads margarin.jpg|Reklame for Mustad margarin på [[Kaffistovagården]] i Gjøvik ca. 1950.|N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet.}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Mustad i Mombasa.jpg|Mustads fiskekroker kan man finne overalt i verden - her i en butikk i Mombasa i Kenya. Se [[:Fil:Mustad i Mombasa.jpg|bildeside]] for historien bak dette bildet.|Heidi Thöni Sletten|2016}} | |||
<onlyinclude>'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp i 1832 [[Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik]] på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i [[Vardal]], like ved den seinere kjøpstaden [[Gjøvik]]. Under etterkommerne [[Ole Mustad (1810–1884)|Ole]] og [[Hans Mustad]] ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. | |||
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude> Fiskekrokdelen av konsernet ble i 2011 solgt. | Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude> Fiskekrokdelen av konsernet ble i 2011 solgt. | ||
Linje 6: | Linje 13: | ||
== Mustads tidlige utenlandsetableringer == | == Mustads tidlige utenlandsetableringer == | ||
Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene [[ | Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene [[hesteskosøm]] og [[fiskekrok]]er. | ||
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin hesteskosøm ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | |||
Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren [[Olav Wicken]] nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet. | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
Linje 108: | Linje 119: | ||
|Spiker | |Spiker | ||
|1832- | |1832- | ||
|Brusveen, | |Brusveen, Lilleaker (fra 1876) | ||
|- | |- | ||
|Ståltråd | |Ståltråd | ||
Linje 148: | Linje 159: | ||
|Ovner | |Ovner | ||
| | | | ||
| | |Lilleaker | ||
|- | |- | ||
|Hekter | |Hekter | ||
Linje 155: | Linje 166: | ||
|- | |- | ||
|Margarin | |Margarin | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 195: | Linje 174: | ||
*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år. 1832-1982'', Oslo 1982. | *Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år. 1832-1982'', Oslo 1982. | ||
[[Kategori: | == Videre lesing == | ||
*[https://mustad.no/side/om Størst på krok i 180 år], bedriftens historie på | |||
egne nettsider. | |||
*Stavehaug, Kari-Mette: ''«Hekta på kroken» - opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn''. Universitetet i Oslo 1999. Fag: Historie. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/mustad_hekta_paa_kroken.pdf Digital utgave] | |||
[[Kategori:O. Mustad & Søn| ]] | |||
[[Kategori:Metallindustri]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Vardal]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1832]] | [[Kategori:Etableringer i 1832]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |
redigeringer