323 355
redigeringer
m (→Liste over Mustads utenlandsetableringer: +bemerkninger) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(45 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp | {{thumb|Brusveen .jpg|Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik med [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i bakgrunnen.}} | ||
{{thumb|Arbeidere ved O. Mustad og son AS.jpg|Fiskekrokmakere ved O. Mustad og søn.}} | |||
{{thumb|Hans mustad.jpg|O. Mustads sønn [[Hans Mustad (1837–1918)|Hans Mustad]] (1837–1918) var en visjonær mann som har fått mye av æren for at det gikk så bra med bedriften.}} | |||
{{thumb|Hans Clarin Hovind Mustad.jpg|Hans Mustads sønn [[Hans Clarin Hovind Mustad (1871–1948)|Hans Clarin Hovind Mustad]] (1871–1948) overtok som direktør da faren døde i 1918.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1910–1915}} | |||
{{thumb|Kongens gate 1 Oslo Mustad og Søn.jpg|[[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 1 i Oslo, dit Mustad i 1917 flytta hovedkontoret sitt.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012)}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Forlang Mustads margarin.jpg|Reklame for Mustad margarin på [[Kaffistovagården]] i Gjøvik ca. 1950.|N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet.}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Mustad i Mombasa.jpg|Mustads fiskekroker kan man finne overalt i verden - her i en butikk i Mombasa i Kenya. Se [[:Fil:Mustad i Mombasa.jpg|bildeside]] for historien bak dette bildet.|Heidi Thöni Sletten|2016}} | |||
<onlyinclude>'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp i 1832 [[Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik]] på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i [[Vardal]], like ved den seinere kjøpstaden [[Gjøvik]]. Under etterkommerne [[Ole Mustad (1810–1884)|Ole]] og [[Hans Mustad]] ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. | |||
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude> Fiskekrokdelen av konsernet ble i 2011 solgt. | |||
[[De gående Mustad-arbeiderne]] var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved fabrikken på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Noen gikk også att og fram for å ete middag hjemme. Det er flere kilder, både avisoppslag og minnemateriale, som dokumenterer denne «folkevandringa». | |||
== Mustads tidlige utenlandsetableringer == | |||
Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene [[hesteskosøm]] og [[fiskekrok]]er. | |||
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin hesteskosøm ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | |||
Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren [[Olav Wicken]] nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet. | |||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!Etablert | !Etablert | ||
!Nedlagt | !Nedlagt | ||
!Sted | !Sted | ||
!Produkt | !Produkt | ||
!Kart | |||
|- | |- | ||
|1886 | |1886 | ||
Linje 13: | Linje 30: | ||
|Loimijoki, Finland | |Loimijoki, Finland | ||
|Spiker | |Spiker | ||
|B | |||
|- | |- | ||
|1891 | |1891 | ||
Linje 18: | Linje 36: | ||
|Duclair, Frankrike | |Duclair, Frankrike | ||
|Hesteskosøm | |Hesteskosøm | ||
|C | |||
|- | |- | ||
|1894 | |1894 | ||
Linje 23: | Linje 42: | ||
|Wandrille, Frankrike | |Wandrille, Frankrike | ||
|Margarin | |Margarin | ||
|C | |||
|- | |- | ||
|1898 | |1898 | ||
Linje 28: | Linje 48: | ||
|Mustadfors, Sverige | |Mustadfors, Sverige | ||
|Hesteskosøm | |Hesteskosøm | ||
|E | |||
|- | |- | ||
|1898 | |1898 | ||
Linje 33: | Linje 54: | ||
|Mølndal, Sverige | |Mølndal, Sverige | ||
|Margarin | |Margarin | ||
|F | |||
|- | |- | ||
|1907 | |1907 | ||
Linje 38: | Linje 60: | ||
|Tolosa, Spania | |Tolosa, Spania | ||
|Hesteskosøm | |Hesteskosøm | ||
|G | |||
|- | |- | ||
|1909 | |1909 | ||
Linje 43: | Linje 66: | ||
|Bergedorf, Tyskland | |Bergedorf, Tyskland | ||
|Hesteskosøm | |Hesteskosøm | ||
|H | |||
|- | |- | ||
|1911 | |1911 | ||
Linje 48: | Linje 72: | ||
|Portishead, England | |Portishead, England | ||
|Hesteskosøm | |Hesteskosøm | ||
|I | |||
|- | |- | ||
|1912 | |1912 | ||
Linje 53: | Linje 78: | ||
|Pinerolo, Italia | |Pinerolo, Italia | ||
|Hesteskosøm | |Hesteskosøm | ||
|J | |||
|- | |- | ||
|1913 | |1913 | ||
Linje 58: | Linje 84: | ||
|Galati, Romania | |Galati, Romania | ||
|Hesteskosøm | |Hesteskosøm | ||
|K | |||
|- | |- | ||
|1913 | |1913 | ||
Linje 63: | Linje 90: | ||
|Saaz, Tsjekkoslovakia<ref>I 2009: Žatec, Tsjekkia</ref> | |Saaz, Tsjekkoslovakia<ref>I 2009: Žatec, Tsjekkia</ref> | ||
|Hesteskosøm | |Hesteskosøm | ||
|L | |||
|- | |- | ||
|1916 | |1916 | ||
Linje 68: | Linje 96: | ||
|Brüx, Tsjekkoslovakia<ref>I 2009: Most, Tsjekkia</ref> | |Brüx, Tsjekkoslovakia<ref>I 2009: Most, Tsjekkia</ref> | ||
|Stålverk | |Stålverk | ||
|L | |||
|- | |- | ||
|1917 | |1917 | ||
Linje 73: | Linje 102: | ||
|Göteborg, Sverige | |Göteborg, Sverige | ||
|Spiker, nagler, skruer | |Spiker, nagler, skruer | ||
|F | |||
|} | |} | ||
Linje 78: | Linje 108: | ||
<references /> | <references /> | ||
[[Kategori: | |||
== Mustads store produktspekter == | |||
{| class="wikitable" | |||
!Produkt | |||
!Tidsrom | |||
!Steder | |||
|- | |||
|Spiker | |||
|1832- | |||
|Brusveen, Lilleaker (fra 1876) | |||
|- | |||
|Ståltråd | |||
|1832- | |||
|Brusveen, Åmot (Hunndalen) | |||
|- | |||
|Trelast | |||
|1860 | |||
|Brusveen, Gjøvik, Eina | |||
|- | |||
|Beinmjøl | |||
|1861 | |||
| | |||
|- | |||
|Skoplugger | |||
|1865 | |||
| | |||
|- | |||
|Karder | |||
|1869 | |||
| | |||
|- | |||
|Kammer | |||
|1870 | |||
| | |||
|- | |||
|Økser | |||
|1871 | |||
| | |||
|- | |||
|Hesteskosøm | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|Fiskekroker | |||
|1877- | |||
|Brusveen | |||
|- | |||
|Ovner | |||
| | |||
|Lilleaker | |||
|- | |||
|Hekter | |||
| | |||
|Brusveen | |||
|- | |||
|Margarin | |||
| | |||
| | |||
|} | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*Wicken, Olav: ''Mustad gjennom 150 år. 1832-1982'', Oslo 1982. | |||
== Videre lesing == | |||
*[https://mustad.no/side/om Størst på krok i 180 år], bedriftens historie på | |||
egne nettsider. | |||
*Stavehaug, Kari-Mette: ''«Hekta på kroken» - opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn''. Universitetet i Oslo 1999. Fag: Historie. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/mustad_hekta_paa_kroken.pdf Digital utgave] | |||
[[Kategori:O. Mustad & Søn| ]] | |||
[[Kategori:Metallindustri]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Vardal]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1832]] | [[Kategori:Etableringer i 1832]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} |
redigeringer