Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
Innsmuttet artikkel for lenke til foreldreløs artikkel om gående arbeidere
Ingen redigeringsforklaring |
(Innsmuttet artikkel for lenke til foreldreløs artikkel om gående arbeidere) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp en spiker- og ståltrådfabrikk på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i [[Vardal]], like ved den seinere kjøpstaden [[Gjøvik]]. Under etterkommerne [[Ole Mustad|Ole]] og [[Hans Mustad]] ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[O. Mustad & Søn]]''' er et industrikonsern som ble etablert i [[1832]] av [[Hans Skikkelstad]]. Han bygde opp en spiker- og ståltrådfabrikk på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] i [[Vardal]], like ved den seinere kjøpstaden [[Gjøvik]]. Under etterkommerne [[Ole Mustad|Ole]] og [[Hans Mustad]] ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker. Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling.</onlyinclude> | ||
{{:De_gående_Mustad-arbeiderne}} | |||
== Mustads tidlige utenlandsetableringer == | == Mustads tidlige utenlandsetableringer == | ||
Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene [[Hesteskosøm|hesteskosøm]] og [[Fiskekrok|fiskekrok]]er. Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren [[Olav Wicken]] nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet. | Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene [[Hesteskosøm|hesteskosøm]] og [[Fiskekrok|fiskekrok]]er. Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren [[Olav Wicken]] nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet. | ||