Octavia Sperati: Forskjell mellom sideversjoner
(litt til) |
(oppdatert) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Se om det er nok til et barndomsavsnitt== | ==Se om det er nok til et barndomsavsnitt== | ||
*Datter av politibetjent Christian Svendsen og Maren Olsen | *Datter av politibetjent Christian Svendsen og Maren Olsen | ||
*Theatererindringer s10: Forteller at den aller første teaterforstillinga hun så var Oehlenschlagers Aksel og Valborg i Kristiansands gamle komediehus. Tanta hennes hadde tatt henne med - trist tid - mamma død. Gjorde et voldsomt inntrykk, og hun forteller videre at hun da hun hadde tatt beslutninga om å bli skuespiller, hadde innlært Valborgs rolle. | *Theatererindringer s10: Forteller at den aller første teaterforstillinga hun så var Oehlenschlagers Aksel og Valborg i Kristiansands gamle komediehus. Tanta hennes hadde tatt henne med - trist tid - mamma død. Gjorde et voldsomt inntrykk, og hun forteller videre at hun da hun hadde tatt beslutninga om å bli skuespiller, hadde innlært Valborgs rolle. Fikk beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene og burde holde seg til komedien. | ||
* Flytta til Christiania som søttenåring for å bli telegrafistinne, men ble refusert fordi hun var et år for ung. | |||
==Debuten== | ==Debuten== | ||
I 1865 bodde hun i Brugata 16 i Christiania, en adresse som ikke lenger eksisterer. Hun bodde sammen med tanta si, fotografen [[Marthine Lund]], og [[Anna Kreetz]] som var kompanjong i ''Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier'' i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19. I husstanden bodde også den atten år gamle svenske tjenestejenta Caroline Nilsdatter. Salmine Svendsen var på dette tidspunktet 19 år gammel, og er oppført som ''skuespillerinde''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027011184 Folketelling 1865].</ref> | I 1865 bodde hun i Brugata 16 i Christiania, en adresse som ikke lenger eksisterer. Hun bodde sammen med tanta si, fotografen [[Marthine Lund]], og [[Anna Kreetz]] som var kompanjong i ''Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier'' i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19. I husstanden bodde også den atten år gamle svenske tjenestejenta Caroline Nilsdatter. Salmine Svendsen var på dette tidspunktet 19 år gammel, og er oppført som ''skuespillerinde''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027011184 Folketelling 1865].</ref> | ||
Hun hadde tidligere samme år debutert som skuespiller ved [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nye teater, Folketheatret i Akersgata. Hennes første rolle hadde vært som ''Marquis de Champignolle'' i (hvem sitt) stykke "Gamle minder", en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det "uudviklede provinsbarn" som hun var. Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en Tysk-jødisk venninne av Marthine Lund, og bruke farvestoffer fra fotoatelieret som sminke. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Hun beskriver ikke i ettertid debuten som noen suksess for egen del, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og at den teaterelskende ''antikvitetshandler Simonsen'' hadde uttalt at "Hun bør ikke få gå løs på en scene" (Theatererindringer s 14-21) | |||
Hun hadde tidligere samme år debutert som skuespiller ved [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nye teater, '''Folketheatret''' i Akersgata. Hennes første rolle hadde vært som den gamle ''Marquis de Champignolle'' i ('''hvem sitt''') stykke "Gamle minder", en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det "uudviklede provinsbarn" som hun var. Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en Tysk-jødisk venninne av Marthine Lund, og bruke farvestoffer fra fotoatelieret som sminke. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna [[Amalie Wergmann]]. Hun beskriver ikke i ettertid debuten som noen suksess for egen del, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og at den teaterelskende ''antikvitetshandler Simonsen'' hadde uttalt at "Hun bør ikke få gå løs på en scene" (Theatererindringer s 14-21) For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av [[Emilie da Fonseca]]. | |||
*Folketeatret - konkurs - | |||
* Trondhjem med samme teatergjengen | |||
* Endel av dem begynte ved Møllergatens theater "under svensken haffgren" 4 år | |||
*1876 Bergens Theater - ble værende kjempelenge | |||
==Utgivelser== | ==Utgivelser== | ||
| Linje 15: | Linje 24: | ||
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062706079 Fra det gamle komediehus] 1916. | * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062706079 Fra det gamle komediehus] 1916. | ||
==Litteratur== | |||
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112524002 Spredte Billeder fra Bergens Nationale Scene i de forløbne 25 Aar]'', Grieg, Bergen 1902. | |||
==Referanser== | |||
{{reflist|2}} | {{reflist|2}} | ||
Sideversjonen fra 21. apr. 2015 kl. 10:55
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Octavia Sperati (f. Salmine Svendsen i Kristiansand i 1847, død 22. mars 1918 i Bergen) var skuespiller. Hun virka både i Oslo og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved Den Nationale Scene i Bergen.
Se om det er nok til et barndomsavsnitt
- Datter av politibetjent Christian Svendsen og Maren Olsen
- Theatererindringer s10: Forteller at den aller første teaterforstillinga hun så var Oehlenschlagers Aksel og Valborg i Kristiansands gamle komediehus. Tanta hennes hadde tatt henne med - trist tid - mamma død. Gjorde et voldsomt inntrykk, og hun forteller videre at hun da hun hadde tatt beslutninga om å bli skuespiller, hadde innlært Valborgs rolle. Fikk beskjed om at hun var for stygg for de store dramatiske romantiske rollene og burde holde seg til komedien.
- Flytta til Christiania som søttenåring for å bli telegrafistinne, men ble refusert fordi hun var et år for ung.
Debuten
I 1865 bodde hun i Brugata 16 i Christiania, en adresse som ikke lenger eksisterer. Hun bodde sammen med tanta si, fotografen Marthine Lund, og Anna Kreetz som var kompanjong i Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier i Grensen 19. I husstanden bodde også den atten år gamle svenske tjenestejenta Caroline Nilsdatter. Salmine Svendsen var på dette tidspunktet 19 år gammel, og er oppført som skuespillerinde.[1]
Hun hadde tidligere samme år debutert som skuespiller ved Peter Lorentz Rasmussens nye teater, Folketheatret i Akersgata. Hennes første rolle hadde vært som den gamle Marquis de Champignolle i (hvem sitt) stykke "Gamle minder", en rolle hun syntes var fryktelig vanskelig for det "uudviklede provinsbarn" som hun var. Skuespillerne måtte selv holde seg med kostymer, og hun endte med å få låne brudekjolen til fru Sohl, en Tysk-jødisk venninne av Marthine Lund, og bruke farvestoffer fra fotoatelieret som sminke. Dette var ikke godt nok for teaterdirektøren, som sørga for at hun fikk låne kostymer av skuespillerinna Amalie Wergmann. Hun beskriver ikke i ettertid debuten som noen suksess for egen del, - en avis bemerka hennes tydelige uttale, og at den teaterelskende antikvitetshandler Simonsen hadde uttalt at "Hun bør ikke få gå løs på en scene" (Theatererindringer s 14-21) For å hjelpe henne på vei, ble hun før sin neste rolle trent av Emilie da Fonseca.
- Folketeatret - konkurs -
- Trondhjem med samme teatergjengen
- Endel av dem begynte ved Møllergatens theater "under svensken haffgren" 4 år
- 1876 Bergens Theater - ble værende kjempelenge
Utgivelser
- Theatererindringer 1911.
- Fra det gamle komediehus 1916.
Litteratur
- Spredte Billeder fra Bergens Nationale Scene i de forløbne 25 Aar, Grieg, Bergen 1902.