323 355
redigeringer
korr, maler
(korr.) |
(korr, maler) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Octavia sperati 1915.jpg|Octavia Sperati i 1915|Stamsvigs atelier/Oslo museum}} | <onlyinclude>{{thumb|Octavia sperati 1915.jpg|Octavia Sperati i 1915|Stamsvigs atelier/Oslo museum}} | ||
'''[[Octavia Sperati]]''' (født ''Salmine Octavia Svendsen'' i [[Kristiansand]] i 1847<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=90&uid=507641&js=j | '''[[Octavia Sperati]]''' (født ''Salmine Octavia Svendsen'' i [[Kristiansand]] i 1847<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=90&uid=507641&js=j Kristiansand, Ministerialbok nr. A 13 (1842-1851), Fødte og døpte 1847, side 85, linje 104]</ref></noinclude>, død 22. mars 1918 i [[Bergen]]) var skuespiller. Hun virka både i [[Kristiania]] og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen. | ||
I 1871 gifta hun seg med kapellmester [[Robert Ferdinand Arnold Sperati]] (1848-1884), sønn av kapellmester [[Paolo Sperati]] (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne [[Robert Sperati|Robert]] og [[Alvilde Sperati]].</onlyinclude> | I 1871 gifta hun seg med kapellmester [[Robert Ferdinand Arnold Sperati]] (1848-1884), sønn av kapellmester [[Paolo Sperati]] (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne [[Robert Sperati|Robert]] og [[Alvilde Sperati]].</onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Salmine Svendsen vokste opp i Kristiansand, som datter av politibetjent Christian Svendsen og Maren Olsen. I sine ''Theatererindringer'' forteller hun om den aller første teaterforstillinga hun så, da en utenbys teatertrupp framførte Oehlenschlägers ''Aksel og Valborg'' i Kristiansands gamle komediehus. På dette tidspunktet hadde Salmine nettopp mista mora si, og det var tanta hennes som hadde tatt henne med på teater for å muntre henne opp. Forestillinga gjorde et voldsomt inntrykk på henne, ikke minst på grunn av hovedrolleinnehaverens vakre kostyme. | Salmine Svendsen vokste opp i Kristiansand, som datter av politibetjent Christian Svendsen og Maren Olsen. I sine ''Theatererindringer'' forteller hun om den aller første teaterforstillinga hun så, da en utenbys teatertrupp framførte Oehlenschlägers ''Aksel og Valborg'' i Kristiansands gamle komediehus. På dette tidspunktet hadde Salmine nettopp mista mora si, og det var tanta hennes som hadde tatt henne med på teater for å muntre henne opp. Forestillinga gjorde et voldsomt inntrykk på henne, ikke minst på grunn av hovedrolleinnehaverens vakre kostyme. | ||
Som søttenåring flytta Salmine til Christiania. Hun flytta inn hos tanta si, [[Marthine Lund]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] 16 i Christiania. Ved siden av Martine Lund besto husstanden også av [[Anna Kreetz]] som var kompanjong i ''Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier'' i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19, og den atten år gamle svenske tjenestejenta Caroline Nilsdatter.<ref> | Som søttenåring flytta Salmine til Christiania. Hun flytta inn hos tanta si, [[Marthine Lund]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata]] 16 i Christiania. Ved siden av Martine Lund besto husstanden også av [[Anna Kreetz]] som var kompanjong i ''Marthine Lund & Co. Fotografiske Atelier'' i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19, og den atten år gamle svenske tjenestejenta Caroline Nilsdatter.<ref>{{folketelling|pf01038027011184|Salmine Svendsen|1865|Kristiania kjøpstad}}</ref> Av memoarene hennes framgår det at også Salmine bidro i Marthine Lunds fotoatelier. | ||
Salmines plan hadde vært å bli telegrafistinne, men siden telegrafverket hadde satt 18 år som nedre aldersgrense, ble hun bedt om å komme tilbake året etter. Hun bestemte seg for å bli skuespiller istedenfor, memoriserte Valborgs rolle fra stykket hun hadde vært så forgapt i som barn, og troppa opp ved ved [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nystarta ''Folketheatret'' og søkte ansettelse. | Salmines plan hadde vært å bli telegrafistinne, men siden telegrafverket hadde satt 18 år som nedre aldersgrense, ble hun bedt om å komme tilbake året etter. Hun bestemte seg for å bli skuespiller istedenfor, memoriserte Valborgs rolle fra stykket hun hadde vært så forgapt i som barn, og troppa opp ved ved [[Peter Lorentz Rasmussen]]s nystarta ''Folketheatret'' og søkte ansettelse. | ||