Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Oda Krohg: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Litteratur og kilder
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen | <onlyinclude>{{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}} | ||
'''[[Oda Krohg]]''', egentlig ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. </onlyinclude> | |||
'''[[Oda Krohg]]''', egentlig ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. | |||
== Barndom og oppvekst == | == Barndom og oppvekst == | ||
Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Moras morsfamilie stamma fra russisk adel, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor og familien sto hverandre nære.<ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref> | <onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Moras morsfamilie stamma fra russisk adel, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref> | ||
Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), Peder Carl (Per), Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson|Emilie Nicoline]] boende hos seg. | Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), Peder Carl (Per), Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson|Emilie Nicoline]] boende hos seg. | ||
| Linje 16: | Linje 15: | ||
== Kunstutdanning og nytt ekteskap (1883-1889) == | == Kunstutdanning og nytt ekteskap (1883-1889) == | ||
[[Fil:Oda krohg japansk lykt 1886.jpg|miniatyr|<nowiki>''Ottilia Engelhardt''</nowiki> debuterte med maleriet "Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)" ved Høstutstillingen i 1886. ]] | |||
Etter bruddet med Jørgen Engelhardt, flytta hun for seg selv i [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] i Oslo , og begynte i 1884 som elev ved [[Christian Krogh (maler)|Christian Krogh]]<nowiki/>s private malerskole for damer, mens familien og farens tjenestefolk bidro med barnepass.<ref>Denne er omtalt flere steder, men det er usikkert om dette er et navn som er blitt standard i sekundærlitteraturen, eller om det var det den ble kalt i samtida.</ref> | Etter bruddet med Jørgen Engelhardt, flytta hun for seg selv i [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] i Oslo , og begynte i 1884 som elev ved [[Christian Krogh (maler)|Christian Krogh]]<nowiki/>s private malerskole for damer, mens familien og farens tjenestefolk bidro med barnepass.<ref>Denne er omtalt flere steder, men det er usikkert om dette er et navn som er blitt standard i sekundærlitteraturen, eller om det var det den ble kalt i samtida.</ref> | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
I 1901 flytta hun og Christian Krogh igjen sammen, denne gangen i Paris. | I 1901 flytta hun og Christian Krogh igjen sammen, denne gangen i Paris. | ||
== Tilbake i Kristiania (1911-1935) == | == Tilbake i Kristiania (1911-1935) == | ||
{{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}} | |||
I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]]. | I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]]. | ||
| Linje 44: | Linje 45: | ||
== Utdanning og kunstnerisk produksjon == | == Utdanning og kunstnerisk produksjon == | ||
Selv om hennes formelle utdanning som maler begrensa seg til kortere kurs, veide hennes sentrale rolle i kunstermiljøet og hennes evne til å tilegne seg kunnskap opp for dette. | {{thumb|Blå plakett Halvdan Svartes gate 48 Oslo.jpg|Blå plakett på Halvdan Svartes gate 48 i Oslo, der Oda og Christian Krohg bodde.|Stig Rune Pedersen|2015}}Selv om hennes formelle utdanning som maler begrensa seg til kortere kurs, veide hennes sentrale rolle i kunstermiljøet og hennes evne til å tilegne seg kunnskap opp for dette. | ||
I hennes første kunstneriske fasen, fra 1885 til omkring århundreskiftet, drev hun flere teknikker og uttrykk. Særlig hennes kvelds- og nattstemninger fra peroden 1886–1890 er kjent. Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1886 med ''Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)'', og denne pastellen regnes som et av verkene som innleda nyromantikken i Norge. I dette, og andre bilder som ''Ved engen (Kinesisk lykt)'', ''Sommeraften'', ''Crescendo'' og ''Fra festen'', er det påvist berøringspunkter med kunsten til blant annet [[Edvard Munch]] og [[Harald Sohlberg]]. | I hennes første kunstneriske fasen, fra 1885 til omkring århundreskiftet, drev hun flere teknikker og uttrykk. Særlig hennes kvelds- og nattstemninger fra peroden 1886–1890 er kjent. Hun debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1886 med ''Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)'', og denne pastellen regnes som et av verkene som innleda nyromantikken i Norge. I dette, og andre bilder som ''Ved engen (Kinesisk lykt)'', ''Sommeraften'', ''Crescendo'' og ''Fra festen'', er det påvist berøringspunkter med kunsten til blant annet [[Edvard Munch]] og [[Harald Sohlberg]]. | ||
| Linje 50: | Linje 51: | ||
Oda Krohg malte også impresjonistiske øyeblikksbilder, der hun hadde en avansert teknikk. Et kjent eksempel er ''En abonnent på Aftenposten'' fra 1887. I andre bilder var det et mer realistisk formspråk. I alle hennes bilder før århundreskiftet brukte hun familiemedlemmer som modeller. Gjennom kunsten hennes får man ofte et annet bilde av henne enn det som finnes i den biografiske litteraturen; bildene er fulle av følelser, mens hun i litteraturen ofte framstår som en mer følelsesløs femme fatale. | Oda Krohg malte også impresjonistiske øyeblikksbilder, der hun hadde en avansert teknikk. Et kjent eksempel er ''En abonnent på Aftenposten'' fra 1887. I andre bilder var det et mer realistisk formspråk. I alle hennes bilder før århundreskiftet brukte hun familiemedlemmer som modeller. Gjennom kunsten hennes får man ofte et annet bilde av henne enn det som finnes i den biografiske litteraturen; bildene er fulle av følelser, mens hun i litteraturen ofte framstår som en mer følelsesløs femme fatale. | ||
Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter. | Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter. | ||
== | == Referanser == | ||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Wichstrøm, Anne: [https://nbl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Wichstrøm, Anne: [https://nbl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
* Wichstrøm, Anne: [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | * Wichstrøm, Anne: [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | ||
* {{WP-lenke|Oda Krohg|nb}}. | * {{WP-lenke|Oda Krohg|nb}}. | ||
* {{hbr1-1|pd00000006652581|Oda Krohg}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}} | {{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}} | ||
| Linje 69: | Linje 70: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1860]] | [[Kategori:Fødsler i 1860]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1935]] | [[Kategori:Dødsfall i 1935]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{F2}} | |||