Odd Erling Melsom (1900–1978): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 13: Linje 13:
Odd Melsom tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole]] i 1918. Han begynte deretter på [[Krigsskolen]], og tok dens øverste avdeling i 1922. I 1922 og 1923 tjenestegjorde han som løytnant i [[Bergen]].  
Odd Melsom tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole]] i 1918. Han begynte deretter på [[Krigsskolen]], og tok dens øverste avdeling i 1922. I 1922 og 1923 tjenestegjorde han som løytnant i [[Bergen]].  


I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i generalstaven.  
I 1923 ble han journalist. Fra 1923 til 1930 var han redaksjonssekretær i ''[[Hedemarkens Amtstidende]]'', og i 1931 ble han redaktør der. Han var så journalist i ''[[Østlendingen]]'' fra 1931 til 1935. Fra 1935 til 1937 var han redaktør i tre aviser: ''[[Hedmarks Fylkesavis]]'', ''[[Frihetskampen]]'' og ''[[Ny Dag]]''. Disse tre karakteriseres gjerne som nazi-orienterte aviser. Fra 1937 til 1940 var han igjen i Forsvaret, blant annet som kaptein i [[generalstaben]].  


Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei venstreorientert gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.  
Melsom gikk inn i Nasjonal Samling i midten av 1930-åra. Han tilhørte ei venstreorientert gruppe i [[Elverum]]sområdet, sammen med blant annet [[Oliver Møystad]], [[Christian Astrup]], [[Ørnulf Lundesgaard]] og [[Odd Fossum]]. Etter krigsutbruddet ble han ledende i Det kommissariske LO, og spesielt viktig var redaktørjobben i ''Norsk Arbeidsliv''. Den hadde et opplag på opp mot 300 000, og ble et viktig organ for venstrefløyen i NS. Melsom ble upopulær både hos [[Arbeidsgiverforeningen]], tyskerne og hos mer borgerlig orienterte NS-ledere. Blant de venstreorienterte i NS ble han regna som den fremste ideologen. Han gikk ut mot både privatkapitalisme og statskapitalisme, og krevde bedre kår for arbeiderne. I januar 1942 ble han presse- og opplysningssjef i Det kommissariske LO, og en periode var han også stedfortredende leder der, som vikar for Odd Fossum.  
Skribenter
95 854

redigeringer