Skribenter
94 702
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen<noinclude> hadde en sentral rolle under de norske styrkenes kamper på Narvikfronter i 1940. Da nordmennene kapitulerte, ble han arrestert av tyskerne og var [[Josef Terboven]]s personlige fange under hele krigen. Først i 1945 ble han satt fri og kunne reise hjem til Harstad</noinclude>.|[[Harstad Tidende]]s arkiv}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen<noinclude> hadde en sentral rolle under de norske styrkenes kamper på Narvikfronter i 1940. Da nordmennene kapitulerte, ble han arrestert av tyskerne og var [[Josef Terboven]]s personlige fange under hele krigen. Først i 1945 ble han satt fri og kunne reise hjem til Harstad</noinclude>.|[[Harstad Tidende]]s arkiv}}</onlyinclude> | ||
{{thumb | {{thumb|Fangebilde Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Lindbäck-Larsen som tysk krigsfange.|}} | ||
{{thumb|Døpefont (3).JPG|Den første tiden etter [[6. Divisjon|6. divisjon]]s kapitulasjon [[1940]] bodde Odd Lindbäck-Larsen med sin familie i [[Harstad kommune|Harstad]]. Her var han og familien under stadig oppsyn av tyskerne, som flere ganger kom hjem til dem for å finne påskudd til arrestasjon. Datteren Kirsten Reinertsen forteller at de av den grunn hadde gjemt bort forskjellige verdisaker på et trygt sted på [[Grytøya (Harstad)|Grytøya]]. En av verdisakene familien var redd for å miste, var et sølvfat, 24 cm i diameter og 10 cm høyt. Løsningen ble litt spesiell. Da tyskerne hadde lagt beslag på det meste av gudshus i byen, gjorde det store huset til [[Oluf Galschiødt]] tjeneste for kirkelige handlinger som f.eks. barnedåp. Man lot i den forbindelse sølvfatet til Lindbäck-Larsen vigsle til døpefont. Det hadde tyskerne respekt for, og fatet er fremdeles i familiens eie.|Kirsten Reinertsen.}} | {{thumb|Døpefont (3).JPG|Den første tiden etter [[6. Divisjon|6. divisjon]]s kapitulasjon [[1940]] bodde Odd Lindbäck-Larsen med sin familie i [[Harstad kommune|Harstad]]. Her var han og familien under stadig oppsyn av tyskerne, som flere ganger kom hjem til dem for å finne påskudd til arrestasjon. Datteren Kirsten Reinertsen forteller at de av den grunn hadde gjemt bort forskjellige verdisaker på et trygt sted på [[Grytøya (Harstad)|Grytøya]]. En av verdisakene familien var redd for å miste, var et sølvfat, 24 cm i diameter og 10 cm høyt. Løsningen ble litt spesiell. Da tyskerne hadde lagt beslag på det meste av gudshus i byen, gjorde det store huset til [[Oluf Galschiødt]] tjeneste for kirkelige handlinger som f.eks. barnedåp. Man lot i den forbindelse sølvfatet til Lindbäck-Larsen vigsle til døpefont. Det hadde tyskerne respekt for, og fatet er fremdeles i familiens eie.|Kirsten Reinertsen.}} | ||
{{thumb|Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG|Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien er fra tidlig på 1920-tallet og ble familien Lindbäck-Larsens hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1952 til det ble bygd ny generalbolig i 1957. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «generalboligen» blant folk i nabolaget. Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.|Gunnar Reppen 2014.}} | {{thumb|Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG|Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien er fra tidlig på 1920-tallet og ble familien Lindbäck-Larsens hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1952 til det ble bygd ny generalbolig i 1957. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «generalboligen» blant folk i nabolaget. Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.|Gunnar Reppen 2014.}} |