Skribenter
94 965
redigeringer
Odd Lindbäck-Larsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen<noinclude> hadde en sentral rolle under de norske styrkenes kamper på Narvikfronter i 1940. Da nordmennene kapitulerte, ble han arrestert av tyskerne og var [[Josef Terboven]]s personlige fange under hele krigen. Først i 1945 ble han satt fri og kunne reise hjem til Harstad</noinclude>.|[[Harstad Tidende]]s arkiv}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen<noinclude> hadde en sentral rolle under de norske styrkenes kamper på Narvikfronter i 1940. Da nordmennene kapitulerte, ble han arrestert av tyskerne og var [[Josef Terboven]]s personlige fange under hele krigen. Først i 1945 ble han satt fri og kunne reise hjem til Harstad</noinclude>.|[[Harstad Tidende]]s arkiv}}</onlyinclude> | ||
{{thumb | {{thumb|Fangebilde Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Lindbäck-Larsen som tysk krigsfange.|}} | ||
{{thumb|Døpefont (3).JPG|Den første tiden etter [[6. Divisjon|6. divisjon]]s kapitulasjon [[1940]] bodde Odd Lindbäck-Larsen med sin familie i [[Harstad kommune|Harstad]]. Her var han og familien under stadig oppsyn av tyskerne, som flere ganger kom hjem til dem for å finne påskudd til arrestasjon. Datteren Kirsten Reinertsen forteller at de av den grunn hadde gjemt bort forskjellige verdisaker på et trygt sted på [[Grytøya (Harstad)|Grytøya]]. En av verdisakene familien var redd for å miste, var et sølvfat, 24 cm i diameter og 10 cm høyt. Løsningen ble litt spesiell. Da tyskerne hadde lagt beslag på det meste av gudshus i byen, gjorde det store huset til [[Oluf Galschiødt]] tjeneste for kirkelige handlinger som f.eks. barnedåp. Man lot i den forbindelse sølvfatet til Lindbäck-Larsen vigsle til døpefont. Det hadde tyskerne respekt for, og fatet er fremdeles i familiens eie.|Kirsten Reinertsen.}} | {{thumb|Døpefont (3).JPG|Den første tiden etter [[6. Divisjon|6. divisjon]]s kapitulasjon [[1940]] bodde Odd Lindbäck-Larsen med sin familie i [[Harstad kommune|Harstad]]. Her var han og familien under stadig oppsyn av tyskerne, som flere ganger kom hjem til dem for å finne påskudd til arrestasjon. Datteren Kirsten Reinertsen forteller at de av den grunn hadde gjemt bort forskjellige verdisaker på et trygt sted på [[Grytøya (Harstad)|Grytøya]]. En av verdisakene familien var redd for å miste, var et sølvfat, 24 cm i diameter og 10 cm høyt. Løsningen ble litt spesiell. Da tyskerne hadde lagt beslag på det meste av gudshus i byen, gjorde det store huset til [[Oluf Galschiødt]] tjeneste for kirkelige handlinger som f.eks. barnedåp. Man lot i den forbindelse sølvfatet til Lindbäck-Larsen vigsle til døpefont. Det hadde tyskerne respekt for, og fatet er fremdeles i familiens eie.|Kirsten Reinertsen.}} | ||
{{thumb|Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG|Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien er fra tidlig på 1920-tallet og ble familien Lindbäck-Larsens hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1952 til det ble bygd ny generalbolig i 1957. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «generalboligen» blant folk i nabolaget. Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.|Gunnar Reppen 2014.}} | {{thumb|Generalboligen, Harstadgårdsveien.JPG|Denne staselige boligen i Harstadgårdsveien er fra tidlig på 1920-tallet og ble familien Lindbäck-Larsens hjem da han ble generalmajor og øverstkommanderende i Nord-Norge fra 1952 til det ble bygd ny generalbolig i 1957. På hver side av inngangsdøra var det i Lindbäck-Larsens tid plassert en kanon. Etter hvert ble huset admiralbolig, men fortsatt går det under betegnelsen «generalboligen» blant folk i nabolaget. Huset er nå i privat eie, velholdt og fremstår i sin opprinnelige stil.|Gunnar Reppen 2014.}} | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Utdannelse og stillinger == | == Utdannelse og stillinger == | ||
*Examen artium ved Oslo katedralskole 1915 | *Examen artium ved [[Oslo katedralskole]] 1915 | ||
*Krigsskolen 1918 | *[[Krigsskolen]] 1918 | ||
*Adjutant ved [[6. Divisjon]] 1918-1919 | *Adjutant ved [[6. Divisjon]] 1918-1919 | ||
* | *[[Den militære høyskole]] 1919-1921 | ||
*Aspirant i Generalstaben 1922-1926 | *Aspirant i [[Generalstaben]] 1922-1926 | ||
*Løytnant i Garden 1927–1929 | *Løytnant i Garden 1927–1929 | ||
*Kandidat/aspirant ved Generalstaben 1922-1926 | *Kandidat/aspirant ved Generalstaben 1922-1926 | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
<onlyinclude>Under [[Slaget om Narvik|kampene ved Narvik]] var Lindbäck-Larsen generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]]s høyre hånd, fra mislykkede kamphandlinger i april til vellykkede operasjoner senere under felttoget i fjellene ved [[Narvik]]. Etter at general Fleischer forlot Norge sammen med kongen og regjeringen 7. juni, fikk Lindbäck-Larsen og fylkesmann [[Hans Julius Gabrielsen]] nøkkelrollene i forbindelse med demobiliseringen. </onlyinclude> Før våpenhvilen trådte i kraft 10. juni var alle avdelinger på de fastsatte demobiliseringsplasser og reiste derfra hjem. | <onlyinclude>Under [[Slaget om Narvik|kampene ved Narvik]] var Lindbäck-Larsen generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]]s høyre hånd, fra mislykkede kamphandlinger i april til vellykkede operasjoner senere under felttoget i fjellene ved [[Narvik]]. Etter at general Fleischer forlot Norge sammen med kongen og regjeringen 7. juni, fikk Lindbäck-Larsen og fylkesmann [[Hans Julius Gabrielsen]] nøkkelrollene i forbindelse med demobiliseringen. </onlyinclude> Før våpenhvilen trådte i kraft 10. juni var alle avdelinger på de fastsatte demobiliseringsplasser og reiste derfra hjem. | ||
Lindbäck-Larsen ble arrestert av tyskerne i november 1940 og fengslet for resten av krigen, og satt først på Møllergata 19, deretter på Grini konsentrasjonsleir i [[Bærum]] , og til slutt i Sachsenhausen konsentrasjonsleir i [[Tyskland]]. Han fikk aldri noen dom og ble betraktet av tyskerne som rikskommissær [[Josef Terboven]]s personlige fange. | Lindbäck-Larsen ble arrestert av tyskerne i november 1940 og fengslet for resten av krigen, og satt først på [[Møllergata 19]], deretter på [[Grini (tysk fangeleir)|Grini konsentrasjonsleir]] i [[Bærum]] , og til slutt i [[Sachsenhausen|Sachsenhausen konsentrasjonsleir]] i [[Tyskland]]. Han fikk aldri noen dom og ble betraktet av tyskerne som rikskommissær [[Josef Terboven]]s personlige fange. | ||
== Vanskelig etterspill == | == Vanskelig etterspill == | ||
I forbindelse med demobiliseringen ledet Lindbäck-Larsen en norsk grensevakt bestående av to infanteribataljoner og ett artilleribatteri. De norske grensestyrkene hadde fått lov av tyskerne til å forbli i Øst-Finnmark som en sikring mot Sovjetunionen etter den norske kapitulasjonen. Planer ble lagt av general Otto Ruge om å bruke den 1 | I forbindelse med demobiliseringen ledet Lindbäck-Larsen en norsk grensevakt bestående av to infanteribataljoner og ett artilleribatteri. De norske grensestyrkene hadde fått lov av tyskerne til å forbli i Øst-Finnmark som en sikring mot Sovjetunionen etter den norske kapitulasjonen. Planer ble lagt av general Otto Ruge om å bruke den 1 600-1 700 mann sterke grensevakten til å gjenoppbygge en norsk elitehær i Finnmark, utenfor tysk kontroll. | ||
Fylkesmann Gabrielsen var av regjeringen blitt overlatt ledelsen av Nord-Norges administrasjon, og i midten av juni ble Lindbäck-Larsen hans militære stabssjef, oppnevnt av kommanderende general, generalløytnant [[Otto Ruge]]. Ruge ønsket primært at de norske tropper skulle bli stående i [[Øst-Finnmark]] under norsk kommando, subsidiært at tyskerne skulle besette [[Finnmark]] som det øvrige Norge. I slutten av juni instruerte han Lindbäck-Larsen om å utnytte situasjonen til å forberede gjenreisingen av den norske hær, bl.a. ved å nytte grensepolitivakten til befalsutdannelse. I juli avviklet imidlertid tyskerne den norske grensevakten og overtok selv oppgaven. | Fylkesmann Gabrielsen var av regjeringen blitt overlatt ledelsen av Nord-Norges administrasjon, og i midten av juni ble Lindbäck-Larsen hans militære stabssjef, oppnevnt av kommanderende general, generalløytnant [[Otto Ruge]]. Ruge ønsket primært at de norske tropper skulle bli stående i [[Øst-Finnmark]] under norsk kommando, subsidiært at tyskerne skulle besette [[Finnmark]] som det øvrige Norge. I slutten av juni instruerte han Lindbäck-Larsen om å utnytte situasjonen til å forberede gjenreisingen av den norske hær, bl.a. ved å nytte grensepolitivakten til befalsutdannelse. I juli avviklet imidlertid tyskerne den norske grensevakten og overtok selv oppgaven. | ||
I august 1940 bestemte Administrasjonsrådet at det norske forsvaret skulle oppløses. Lindbäck-Larsen bad da om at [[6. Divisjon]] skulle unntas, og Gabrielsen og Lindbäck-Larsen tok opp med | I august 1940 bestemte [[Administrasjonsrådet]] at det norske forsvaret skulle oppløses. Lindbäck-Larsen bad da om at [[6. Divisjon]] skulle unntas, og Gabrielsen og Lindbäck-Larsen tok opp med Administrasjonsrådet spørsmålet om gjenopprettelse av norske styrker i Finnmark. Rådet anså det som hensiktsløst å ta opp saken med myndighetene i [[Oslo]], men bad om at den ble tatt opp med lokale tyske myndigheter i Nord-Norge. Dette førte imidlertid ikke frem. | ||
Det fremgår av Lindbäck-Larsens privatarkiv at han helt til [[1970]] var uvitende om at fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] i august 1940 på vegne av | Det fremgår av Lindbäck-Larsens privatarkiv at han helt til [[1970]] var uvitende om at fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] i august 1940 på vegne av Administrasjonsrådet hadde tatt opp Gabrielsens og hans forslag om norske tropper i Finnmark med [[Josef Terboven]]s nestkommanderende og fått bestemt avslag. Lindbäck-Larsen skrev: «Hadde jeg visst dette høsten 1940, ville jeg bestemt ha motsatt meg å gå til general [[Eduard Dietl]] med et forslag som Terboven alt hadde avslått. Men verre var at det var Terboven som hadde foranlediget at avtalen om norsk besettelse av Finnmark var blitt omstøtt. Vår aksjon måtte derved fra Terbovens synspunkt kunne sees som et forsøk på høyt nivå å spille [[Wehrmacht]] ut mot – i det minste Terboven.» | ||
1. november 1940 hadde Terboven en stormende samtale med Lindbäck-Larsen i [[Tromsø]], der han bl.a. hevdet at Lindbäck-Larsen spilte [[Wehrmacht]] ut mot sikkerhetspolitiet. Og tre uker senere ble Lindbäck-Larsen arrestert i Oslo. Han satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergaten 19]] til april [[1942]], deretter på [[Grini]] til september [[1943]] og så i Sachsenhausen frem til frigjøringen våren [[1945]]. | 1. november 1940 hadde Terboven en stormende samtale med Lindbäck-Larsen i [[Tromsø]], der han bl.a. hevdet at Lindbäck-Larsen spilte [[Wehrmacht]] ut mot [[Sicherheitspolizei|sikkerhetspolitiet]]. Og tre uker senere ble Lindbäck-Larsen arrestert i Oslo. Han satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergaten 19]] til april [[1942]], deretter på [[Grini]] til september [[1943]] og så i Sachsenhausen frem til frigjøringen våren [[1945]]. | ||
== Bråk om ettermælet == | == Bråk om ettermælet == | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
Men Felttoget mot Narvik var ikke Hartmanns anliggende. Han ville «avsløre» at Lindbäck-Larsen hadde vært en hovedaktør i forsøket på å opprettholde en norsk vaktstyrke mot [[Sovjetunionen]], etter at norske styrker hadde lagt ned våpnene i krigen mot Nazi-Tyskland. Hartmanns forsøk mislyktes, men det ble som kjent mye støy omkring boka, både fra lek og lærd. | Men Felttoget mot Narvik var ikke Hartmanns anliggende. Han ville «avsløre» at Lindbäck-Larsen hadde vært en hovedaktør i forsøket på å opprettholde en norsk vaktstyrke mot [[Sovjetunionen]], etter at norske styrker hadde lagt ned våpnene i krigen mot Nazi-Tyskland. Hartmanns forsøk mislyktes, men det ble som kjent mye støy omkring boka, både fra lek og lærd. | ||
== Ingen norsk styrke etter | == Ingen norsk styrke etter «freden» == | ||
Tyskerne ville ikke ha væpnede nordmenn under norsk kommando etter fredsslutningene. Skikkelig hett hadde det blitt under føttene på 6. Divisjons stabssjef da [[Josef Terboven]] fikk ham i vrangstrupen. Terboven oppfattet at Lindbäck-Larsen forsøkte å lure ham, noe som førte til arrestasjon. | Tyskerne ville ikke ha væpnede nordmenn under norsk kommando etter fredsslutningene. Skikkelig hett hadde det blitt under føttene på 6. Divisjons stabssjef da [[Josef Terboven]] fikk ham i vrangstrupen. Terboven oppfattet at Lindbäck-Larsen forsøkte å lure ham, noe som førte til arrestasjon. | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
== Ordener == | == Ordener == | ||
*Kommandør med stjerne av Kongelige Norske St. Olavs Orden 1958 | *Kommandør med stjerne av Kongelige Norske [[St. Olavs Orden]] 1958 | ||
*St. Olavsmedaljen med | *[[St. Olavsmedaljen med ekegren]] | ||
*Kommandør av den svenske Svärdsorden | *Kommandør av den svenske Svärdsorden | ||
*Offiser av den franske Æreslegionen. (Officier Legion d'honneur) | *Offiser av den franske Æreslegionen. (Officier Legion d'honneur) | ||
*Kommandør av den svenske Order of the Sword. (Svärdsorden). | *Kommandør av den svenske Order of the Sword. (Svärdsorden). | ||
| Linje 107: | Linje 107: | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||