Odd Lindbäck-Larsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 43: Linje 43:
Men Felttoget mot Narvik var ikke Hartmanns anliggende. Han ville «avsløre» at Lindbäck-Larsen hadde vært en hovedaktør i forsøket på å opprettholde en norsk vaktstyrke mot [[Sovjetunionen]], etter at norske styrker hadde lagt ned våpnene i krigen mot Nazi-Tyskland.  Forsøket mislyktes. Tyskerne ville ikke ha væpnede nordmenn under norsk kommando etter fredsslutningene. Skikkelig hett hadde det blitt under føttene på 6. Divisjons stabssjef da [[Josef Terboven]] fikk ham i vrangstrupen. Terboven oppfattet at Lindbäck-Larsen forsøkte å lure ham, noe som førte til arrestasjon. Det ble imidlertid aldri reist noen offisiell tiltale mot Lindbäck-Larsen, derfor fikk han heller ingen dom. Man anså vel ikke det for å være nødvendig. På fangekortet som ble utstedt på [[Møllergata 19]] den 21. november 1940 er arrestasjonsgrunnlaget oppgitt å være «Anordn. d. Leiters des B. K. I, Oslo». Han var altså politisk fange – så å si på foranledning av Terbovens forgodtbefinnende.
Men Felttoget mot Narvik var ikke Hartmanns anliggende. Han ville «avsløre» at Lindbäck-Larsen hadde vært en hovedaktør i forsøket på å opprettholde en norsk vaktstyrke mot [[Sovjetunionen]], etter at norske styrker hadde lagt ned våpnene i krigen mot Nazi-Tyskland.  Forsøket mislyktes. Tyskerne ville ikke ha væpnede nordmenn under norsk kommando etter fredsslutningene. Skikkelig hett hadde det blitt under føttene på 6. Divisjons stabssjef da [[Josef Terboven]] fikk ham i vrangstrupen. Terboven oppfattet at Lindbäck-Larsen forsøkte å lure ham, noe som førte til arrestasjon. Det ble imidlertid aldri reist noen offisiell tiltale mot Lindbäck-Larsen, derfor fikk han heller ingen dom. Man anså vel ikke det for å være nødvendig. På fangekortet som ble utstedt på [[Møllergata 19]] den 21. november 1940 er arrestasjonsgrunnlaget oppgitt å være «Anordn. d. Leiters des B. K. I, Oslo». Han var altså politisk fange – så å si på foranledning av Terbovens forgodtbefinnende.
   
   
Gipshandverker [[Heinrich Braun]] fra Holzheim ble fengselsdirektør på Møllergata 19. Han var en av dem som hjalp flere av de norske fangene. Eksakt hvor mange Braun maktet å bistå, vet vi ikke. Men flere tidligere politiske fanger fra Møllergata 19 har fortalt hva de opplevde. Noen i brev til Braun, eller som bilag til aktorat og/eller forsvarer under den storstilte rettssaken som «Det nye Tyskland» reiste mot ham, etter at han kom tilbake til Tyskland 15. desember [[1946]].
Gipshandverker [[Heinrich Braun]] fra Holzheim ble fengselsdirektør på Møllergata 19. Han var en av dem som hjalp flere av fangene. Eksakt hvor mange Braun maktet å bistå, vet vi ikke. Men flere tidligere politiske fanger fra Møllergata 19 har fortalt hva de opplevde. Noen i brev til Braun, eller som bilag til aktorat og/eller forsvarer under den storstilte rettssaken som «Det nye Tyskland» reiste mot ham, etter at han kom tilbake til Tyskland 15. desember [[1946]].
   
   
Fangekort nr. 503 viser at Lindbäck-Larsen først ble plassert i «Abt. IV B», men senere ble han flyttet. Braun ankom Møllergata 19 den 1. april [[1941]], hvilket passer med Lindbäck-Larsens forflytning til den langt mer bekvemme avdeling D.  
Fangekort nr. 503 viser at Lindbäck-Larsen først ble plassert i «Abt. IV B», men senere ble han flyttet. Braun ankom Møllergata 19 den 1. april [[1941]], hvilket passer med Lindbäck-Larsens forflytning til den langt mer bekvemme avdeling D.  
Skribenter
53 258

redigeringer