Skribenter
95 110
redigeringer
→Vanskelig etterspill
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Fylkesmann Gabrielsen var av regjeringen blitt overlatt ledelsen av Nord-Norges administrasjon, og i midten av juni ble Lindbäck-Larsen hans militære stabssjef, oppnevnt av kommanderende general, generalløytnant [[Otto Ruge]]. Ruge ønsket primært at de norske tropper skulle bli stående i [[Øst-Finnmark]] under norsk kommando, subsidiært at tyskerne skulle besette [[Finnmark]] som det øvrige Norge. I slutten av juni instruerte han Lindbäck-Larsen om å utnytte situasjonen til å forberede gjenreisingen av den norske hær, bl.a. ved å nytte grensepolitivakten til befalsutdannelse. I juli avviklet imidlertid tyskerne den norske grensevakten og overtok selv oppgaven. | Fylkesmann Gabrielsen var av regjeringen blitt overlatt ledelsen av Nord-Norges administrasjon, og i midten av juni ble Lindbäck-Larsen hans militære stabssjef, oppnevnt av kommanderende general, generalløytnant [[Otto Ruge]]. Ruge ønsket primært at de norske tropper skulle bli stående i [[Øst-Finnmark]] under norsk kommando, subsidiært at tyskerne skulle besette [[Finnmark]] som det øvrige Norge. I slutten av juni instruerte han Lindbäck-Larsen om å utnytte situasjonen til å forberede gjenreisingen av den norske hær, bl.a. ved å nytte grensepolitivakten til befalsutdannelse. I juli avviklet imidlertid tyskerne den norske grensevakten og overtok selv oppgaven. | ||
I august 1940 bestemte Administrasjonsrådet at det norske forsvaret skulle oppløses. Lindbäck-Larsen bad da om at [[6. Divisjon]] skulle unntas, og Gabrielsen og Lindbäck-Larsen tok opp med | I august 1940 bestemte [[Administrasjonsrådet]] at det norske forsvaret skulle oppløses. Lindbäck-Larsen bad da om at [[6. Divisjon]] skulle unntas, og Gabrielsen og Lindbäck-Larsen tok opp med Administrasjonsrådet spørsmålet om gjenopprettelse av norske styrker i Finnmark. Rådet anså det som hensiktsløst å ta opp saken med myndighetene i [[Oslo]], men bad om at den ble tatt opp med lokale tyske myndigheter i Nord-Norge. Dette førte imidlertid ikke frem. | ||
Det fremgår av Lindbäck-Larsens privatarkiv at han helt til [[1970]] var uvitende om at fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] i august 1940 på vegne av | Det fremgår av Lindbäck-Larsens privatarkiv at han helt til [[1970]] var uvitende om at fylkesmann [[Ingolf Elster Christensen]] i august 1940 på vegne av Administrasjonsrådet hadde tatt opp Gabrielsens og hans forslag om norske tropper i Finnmark med [[Josef Terboven]]s nestkommanderende og fått bestemt avslag. Lindbäck-Larsen skrev: «Hadde jeg visst dette høsten 1940, ville jeg bestemt ha motsatt meg å gå til general [[Eduard Dietl]] med et forslag som Terboven alt hadde avslått. Men verre var at det var Terboven som hadde foranlediget at avtalen om norsk besettelse av Finnmark var blitt omstøtt. Vår aksjon måtte derved fra Terbovens synspunkt kunne sees som et forsøk på høyt nivå å spille [[Wehrmacht]] ut mot – i det minste Terboven.» | ||
1. november 1940 hadde Terboven en stormende samtale med Lindbäck-Larsen i [[Tromsø]], der han bl.a. hevdet at Lindbäck-Larsen spilte [[Wehrmacht]] ut mot sikkerhetspolitiet. Og tre uker senere ble Lindbäck-Larsen arrestert i Oslo. Han satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergaten 19]] til april [[1942]], deretter på [[Grini]] til september [[1943]] og så i Sachsenhausen frem til frigjøringen våren [[1945]]. | 1. november 1940 hadde Terboven en stormende samtale med Lindbäck-Larsen i [[Tromsø]], der han bl.a. hevdet at Lindbäck-Larsen spilte [[Wehrmacht]] ut mot [[Sicherheitspolizei|sikkerhetspolitiet]]. Og tre uker senere ble Lindbäck-Larsen arrestert i Oslo. Han satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergaten 19]] til april [[1942]], deretter på [[Grini]] til september [[1943]] og så i Sachsenhausen frem til frigjøringen våren [[1945]]. | ||
== Bråk om ettermælet == | == Bråk om ettermælet == | ||