Oddernes kommune: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Oddernes''' er en tidligere, selvstendig kommune som omkranset [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] i øst, nord og vest fra [[ | '''[[Oddernes kommune|Oddernes]]''' er en tidligere, selvstendig kommune som omkranset [[Kristiansand kommune|Kristiansand]] i øst, nord og vest fra [[1838]] til [[1964]]. Oddernes omfattet også [[Randesund kommune|Randesund]] fra [[1838]] til 1894. | ||
Ved lov av [[14. juni]] [[1921]] ble ca. 2,75 km² av Lund i Oddernes overført til Kristiansand og ble en ny bydel. | Ved lov av [[14. juni]] [[1921]] ble ca. 2,75 km² av Lund i Oddernes overført til [[Kristiansand]] og ble en ny bydel. | ||
Fra [[1. januar]] [[1965]] ble resten av Oddernes slått sammen med Kristiansand i likhet med kommunene Randesund og Tveit. På dette tidspunktet hadde Oddernes et areal på 103 km². | Fra [[1. januar]] [[1965]] ble resten av Oddernes slått sammen med Kristiansand i likhet med kommunene Randesund og Tveit. På dette tidspunktet hadde Oddernes et areal på 103 km². | ||
Bydelene Flekkerøy, Voie, Møvig, Vågsbygd, Slettheia, Hellemyr, Fjellro, Lund , Sødal, Kongsgård, Gimlekollen, Stray, Mosby og [[Justnes]] i Kristiansand tilhørte alle Oddernes. | Bydelene Flekkerøy, Voie, Møvig, Vågsbygd, Slettheia, Hellemyr, Fjellro, Lund, Sødal, Kongsgård, Gimlekollen, Stray, Mosby og [[Justnes]] i Kristiansand tilhørte alle Oddernes. | ||
Navnet Oddernes eller Utrunes er utledet fra «neset med oter». Kommunenavnet er altså hentet fra neset mellom Otra og Topdalsfjorden. I dag finnes en rekke nyere navn i dette området. Flere av disse kom til omkring 1790, f. eks. Freyasdal, Valhalla, og Lovisenlund. | Navnet Oddernes eller Utrunes er utledet fra «neset med oter». Kommunenavnet er altså hentet fra neset mellom Otra og Topdalsfjorden. I dag finnes en rekke nyere navn i dette området. Flere av disse kom til omkring 1790, f. eks. Freyasdal, Valhalla, og Lovisenlund. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
På forskjellige steder i Oddernes er det funnet spor av mennesker helt tilbake til eldre jernalder, gjennom vikingetida og frem til tidlig middelalder. | På forskjellige steder i Oddernes er det funnet spor av mennesker helt tilbake til eldre jernalder, gjennom vikingetida og frem til tidlig middelalder. | ||
Ved [[Oddernes kirke]], en stenkirke fra omkring [[1150]], finnes en [[runestein]] fra vikingetida med to innskrifter. Den eldste og «opprinnelige» står på den ene av steinens flatsider. Runene er store, men utydelige. Innskriften er denne: AYINTR * KARÞI * KIRKIU * ÞESA * Dette er tolket slik: Eyvind gjorde kirken denne. Den andre innskriften, på steinens ene kant, er yngre og lengre. Runene tyder på at arbeidet er utført omkring 1030 til 1050. Innskrifter er: KOSUNR * OLAVS * HINS * HALA * A OÞALI * SINU. Tolkningen er: gudsønn Olavs den hellige på odelen sin. | {{thumb|Oddernes kirke.JPG|Oddernes kirke sett fra sørøst.|Dag Bertelsen, 2011}}Ved [[Oddernes kirke]], en stenkirke fra omkring [[1150]], finnes en [[runestein]] fra vikingetida med to innskrifter. Den eldste og «opprinnelige» står på den ene av steinens flatsider. Runene er store, men utydelige. Innskriften er denne: AYINTR * KARÞI * KIRKIU * ÞESA * Dette er tolket slik: Eyvind gjorde kirken denne. Den andre innskriften, på steinens ene kant, er yngre og lengre. Runene tyder på at arbeidet er utført omkring 1030 til 1050. Innskrifter er: KOSUNR * OLAVS * HINS * HALA * A OÞALI * SINU. Tolkningen er: gudsønn Olavs den hellige på odelen sin. | ||
== Arkivkilder om Oddernes == | == Arkivkilder om Oddernes == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Kristiansand kommune]] | [[Kategori:Kristiansand kommune]] | ||
[[Kategori:Tidligere kommuner]] | [[Kategori:Tidligere kommuner]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1838]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1965]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. jul. 2021 kl. 12:01
Oddernes er en tidligere, selvstendig kommune som omkranset Kristiansand i øst, nord og vest fra 1838 til 1964. Oddernes omfattet også Randesund fra 1838 til 1894.
Ved lov av 14. juni 1921 ble ca. 2,75 km² av Lund i Oddernes overført til Kristiansand og ble en ny bydel.
Fra 1. januar 1965 ble resten av Oddernes slått sammen med Kristiansand i likhet med kommunene Randesund og Tveit. På dette tidspunktet hadde Oddernes et areal på 103 km².
Bydelene Flekkerøy, Voie, Møvig, Vågsbygd, Slettheia, Hellemyr, Fjellro, Lund, Sødal, Kongsgård, Gimlekollen, Stray, Mosby og Justnes i Kristiansand tilhørte alle Oddernes.
Navnet Oddernes eller Utrunes er utledet fra «neset med oter». Kommunenavnet er altså hentet fra neset mellom Otra og Topdalsfjorden. I dag finnes en rekke nyere navn i dette området. Flere av disse kom til omkring 1790, f. eks. Freyasdal, Valhalla, og Lovisenlund.
Gamle dokumenter forklarer hvilke områder det egentlige Oddernes omfatter på denne måten: «Gaarden Møklestue, tillagt Naboeiendommene Ellesie og Odde, omfattet hele den østlige og sydlige delen av det egentlige Oddernes, og fikk Navnet Oddernæs Kongsgaard. (Kongsgaardens Opførelse paabegyndtes i 1635 efter Anmodning fra daværende Lensherre Palle Rosenkrantz ...)»
På forskjellige steder i Oddernes er det funnet spor av mennesker helt tilbake til eldre jernalder, gjennom vikingetida og frem til tidlig middelalder.
Ved Oddernes kirke, en stenkirke fra omkring 1150, finnes en runestein fra vikingetida med to innskrifter. Den eldste og «opprinnelige» står på den ene av steinens flatsider. Runene er store, men utydelige. Innskriften er denne: AYINTR * KARÞI * KIRKIU * ÞESA * Dette er tolket slik: Eyvind gjorde kirken denne. Den andre innskriften, på steinens ene kant, er yngre og lengre. Runene tyder på at arbeidet er utført omkring 1030 til 1050. Innskrifter er: KOSUNR * OLAVS * HINS * HALA * A OÞALI * SINU. Tolkningen er: gudsønn Olavs den hellige på odelen sin.
Arkivkilder om Oddernes
De kommunale arkivkildene for Oddernes kommune finnes i dag tilgjengelig hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra f.eks. kommunestyre, fattigstyre og skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.