Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E»
(Ny side: '''Offisersgardar''' («sjefsgardar», «kapteinsgardar» etc.) er her nytta som nemning for gardar som styresmaktene la ut til underhald og eventuelt som bustad for offiserar i [[Hære...) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:e» til «[[Kategori:E») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Offisersgardar]]''' | '''[[Offisersgardar]]''' er her nytta som nemning for gardar som styresmaktene la ut til underhald og eventuelt bustad for offiserar i [[Hæren]] på 1600-, 1700- og 1800-talet. Dei viktigaste ordningane kan samanfattast under overskriftene [[Leksikon:Assignert|assignerte gardar]] (for tida fram til ca. 1800) og sjefsgardar (1791-ca. 1900). | ||
== Assignerte offisersgardar == | == Assignerte offisersgardar == | ||
Ved forordning av 28. april [[1663]] befalte kong Fredrik 3 at det skulle leggjast ut 1096 gardar til underhald for offiserar og menige i rytteriet ([Leksikon:Dragon| dragonar], jf. [Leksikon:Utrederkvarter| utreiarkvarter]), og dessutan 204 gardar til offiserar av infanteriet. Det låg i dette at avgiftene av gardane, etter nærare bestemte satsar, skulle gå til dei militærpersonane dei var tillagde (assignerte), som ein del av tenestegodtgjersla. Helst vart det teke offentleg gods til føremålet. Da kunne både [[Leksikon:Landskyld|landskylda]], [[Leksikon:Bygsel|bygselsavgiftene]] og dei offentlege skattane brukast til føremålet. Måtte ein ty til privateigd gods, var det berre skattane som kunne gå til dragonunderhaldet eller offisersavlønninga. | Ved forordning av 28. april [[1663]] befalte kong Fredrik 3 at det skulle leggjast ut 1096 gardar til underhald for offiserar og menige i rytteriet ([[Leksikon:Dragon| dragonar]], jf. [[Leksikon:Utrederkvarter| utreiarkvarter]]), og dessutan 204 gardar til offiserar av infanteriet. Det låg i dette at avgiftene av gardane, etter nærare bestemte satsar, skulle gå til dei militærpersonane dei var tillagde (assignerte), som ein del av tenestegodtgjersla. Helst vart det teke offentleg gods til føremålet. Da kunne både [[Leksikon:Landskyld|landskylda]], [[Leksikon:Bygsel|bygselsavgiftene]] og dei offentlege skattane brukast til føremålet. Måtte ein ty til privateigd gods, var det berre skattane som kunne gå til dragonunderhaldet eller offisersavlønninga. | ||
Når kongen hadde eigedoms- og [[Leksikon:Bygsel|bygselretten]], kunne vedkomande offiser sjølv ta i bruk ein slik assignert gard til bustad og bruk, om han så ønskte. Det forutsette etter forordninga at garden var «vacant», dvs. bygselledig. | Når kongen hadde eigedoms- og [[Leksikon:Bygsel|bygselretten]], kunne vedkomande offiser sjølv ta i bruk ein slik assignert gard til bustad og bruk, om han så ønskte. Det forutsette etter forordninga at garden var «vacant», dvs. bygselledig. | ||
Oversyn over desse assignerte offisersgardane finst i såkalla [[krigsjordebøker]] i [[Leksikon:Rentekammeret|Rentekammerets]] arkiv i [[Riksarkivet]] (realistisk ordnet avdeling og [[Leksikon:Fogd|futerekneskapa]]). | Oversyn over desse assignerte offisersgardane finst i såkalla [[krigsjordebøker]] i [[Leksikon:Rentekammeret|Rentekammerets]] arkiv i [[Riksarkivet]] (realistisk ordnet avdeling og [[Leksikon:Fogd|futerekneskapa]]). | ||
== Sjefsgardar == | == Sjefsgardar == | ||
| Linje 21: | Linje 19: | ||
I Riksarkivet finst det mykje kjeldemateriale om sjefsgardane. Særskilt kan nemnast ein serie med mapper på de einskilde «frasolgte og beholdte» sjefsgardar under [[Armedepartementet]] frå midten av 1800-talet. | I Riksarkivet finst det mykje kjeldemateriale om sjefsgardane. Særskilt kan nemnast ein serie med mapper på de einskilde «frasolgte og beholdte» sjefsgardar under [[Armedepartementet]] frå midten av 1800-talet. | ||
== Kjelder == | |||
== Kjelder | |||
*Reskript av 28. april 1663 om utlegging av gardar til rytteriet og infanterioffiserar, gjengitt i ''Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie'', bind 4, Christiania 1836 side 45-49. | *Reskript av 28. april 1663 om utlegging av gardar til rytteriet og infanterioffiserar, gjengitt i ''Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie'', bind 4, Christiania 1836 side 45-49. | ||
*«Rescript angaaende Bøxel-Gaarders Udnævnelse til Boelig for Compagnie-Chefferne ved den Norske Armee», 2. september 1791, gjengitt i Laurids Fogtman: ''Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve… (etc.)'', bind VI, København 1800. | *«Rescript angaaende Bøxel-Gaarders Udnævnelse til Boelig for Compagnie-Chefferne ved den Norske Armee», 2. september 1791, gjengitt i Laurids Fogtman: ''Rescripter, Resolutioner og Collegialbreve… (etc.)'', bind VI, København 1800, s. 207–235. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015060948131}}. | ||
*«Lov angaaende civile og militaire Embedsgaarde», i ''Love, Anordninger etc''. 12te Bind, Christiania 1851. | *«Lov angaaende civile og militaire Embedsgaarde», i ''Love, Anordninger etc''. 12te Bind, Christiania 1851. | ||
| Linje 39: | Linje 36: | ||
::*[[Trøndelag]], [[Romsdal]], [[Nordmøre]]: NMT 112/1953 s. 214-229 og 262-280. | ::*[[Trøndelag]], [[Romsdal]], [[Nordmøre]]: NMT 112/1953 s. 214-229 og 262-280. | ||
::*[[Vestlandet]] – [[Sunnmøre]], [[Søndre Bergenhus amt|Søndre]] og [[Nordre Bergenhus amt]] og [[Rogaland]]: NMT 112/1953 s. 545-564 og 597-610. | ::*[[Vestlandet]] – [[Sunnmøre]], [[Søndre Bergenhus amt|Søndre]] og [[Nordre Bergenhus amt]] og [[Rogaland]]: NMT 112/1953 s. 545-564 og 597-610. | ||
*[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000001020707 Armédepartementet, sjefsgårder - RA/RAFA-3493/D/Db/Dbn på www.arkivportalen.no] | |||
[[Kategori:Militærvesen]] | [[Kategori:Militærvesen]] | ||
[[Kategori:Hæren]] | [[Kategori:Hæren]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Eiendomsforhold]] | ||
{{nn}} | |||