Skribenter
95 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong [[Oscar II]] foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | {{thumb|Oscar_II_Ofotbanen_1903.png|Kong [[Oscar II]] foretar den offisielle åpningen 14. juni 1903|Anton Blomberg|Illustreret Tidende, vol. 44, no. 45, s. 700}} | ||
{{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|H. M. Kongen aabner Ofotbanen - no-nb digifoto 20151221 00010 bldsa fFA00011.jpg|Fra den offisielle åpningen|[[Olaus Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i [[Narvik]] og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. På svensk side heter banen ''Malmbanan'' som går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet | '''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i [[Narvik]] og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. På svensk side heter banen ''Malmbanan'' som går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. | ||
== Banedata == | |||
Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved [[Vassijaure]] på 521 moh. Den er [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] og går i enkeltspor, og har syv broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner. | |||
== Historie == | |||
Ofotbanen ble bygget for transport av jernmalm i svensk Norrland (Luossavaara og Kiirunavaara) til isfri havn ved Atlanterhavet. Banen ble satt i drift i 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | Ofotbanen ble bygget for transport av jernmalm i svensk Norrland (Luossavaara og Kiirunavaara) til isfri havn ved Atlanterhavet. Banen ble satt i drift i 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | ||
Malmtransportene mellom Kiruna og Narvik var i 1990-årene på ca. 15 mill. | == Dagens trafikk == | ||
Malmtransportene mellom Kiruna og Narvik var i 1990-årene på ca. 15 mill. tonn årlig. Fra 1996 er malmtransporten organisert i selskapet Malmtrafik AB (på norsk side datterselskapet Malmtrafikk A/S), der gruveselskapet LKAB eier 51 % og [[NSB|NSB BA]] og Statens Järnvägar, SJ eier 24,5 % hver. | |||
Det går malmtog hele døgnet | Det går malmtog hele døgnet på banen, og godstrafikken på Ofotbanen er større enn på alle andre linjer i Norge tilsammen, og utgjorde i 2016 rundt 2/3 av all godstrafikk i Norge (20 504 tonn av totalt 32 728 tonn). | ||
Persontrafikken er de siste årene blitt drevet av forskjellige private selskaper. | Persontrafikken er de siste årene blitt drevet av forskjellige private selskaper. | ||
Stasjoner | == Stasjoner == | ||
{|class="sortable wikitable" | |||
!Stasjon | |||
!Åpnet | |||
!Avstand km | |||
![[Moh.]] | |||
!Merknader | |||
!Bilde | |||
|- | |||
|[[Narvik stasjon|Narvik]] | |||
|1902 | |||
|3,70 | |||
|46,6 | |||
|Endestasjon persontrafikk, malmtransporten videre til kaia | |||
| | |||
|- | |||
|[[Rombak stasjon|Rombak]] | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Katterat stasjon|Katterat]] | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Søsterbekk stasjon|Søsterbekk]] | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Bjørnfjell stasjon|Bjørnfjell]] | |||
|1925 | |||
|40,42 | |||
|513,9 | |||
|Tidl. stasjon to km lenger vest. Flyttet pga elektrifisering | |||
| | |||
|} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||