Skribenter
95 108
redigeringer
→Historie
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Selskapet fullførte imidlertid ikke anlegget, og arbeidet ble innstilt i 1889. | Selskapet fullførte imidlertid ikke anlegget, og arbeidet ble innstilt i 1889. | ||
{{thumb|Norddalsbrua Ofotbanen.jpg|[[Norddalsbrua]] ble anlagt av militære grunner, slik at banen kunne bli brudt i en krigssituasjon. Dette ble forsøkt under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet i 1940]], men fikk bare mindre skader (det hvite feltet til høyre) og var operativ etter ti dager. Brua var utover på 1970-tallet sterkt nedslitt og gikk ut av bruk i 1988 og traseen lagt om, mer i henhold til de opprinnelige planene.|Eckhard Pecher|2005}} | {{thumb|Norddalsbrua Ofotbanen.jpg|[[Norddalsbrua]] ble anlagt av militære grunner, slik at banen kunne bli brudt i en krigssituasjon. Dette ble forsøkt under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet i 1940]], men fikk bare mindre skader (det hvite feltet til høyre) og var operativ etter ti dager. Brua var utover på 1970-tallet sterkt nedslitt og gikk ut av bruk i 1988 og traseen lagt om, mer i henhold til de opprinnelige planene.|Eckhard Pecher|2005}} | ||
{{thumb|Katterat oversikt.jpg|Oversikt over bygningsmiljøet på [[Katterat stasjon]] med [[Rombaksbotn]] i bakgrunnen.|Åsmund Wie|2009}} | |||
Det halvferdige jernbaneanlegget ble stående i ni år uten vedlikehold. Etter nye betydelige malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen skulle bygges, forutsatt at svenskene gjorde seg ferdig samtidig. Sommeren 1896 dannet et selskap bestående av fem svensker, samt [[Ole Wilhelm Lund]] og hans fetter. Selskapet hadde som hensikt å søke konsesjon for bygging og drift av jernbane fra Gällivare til Victoriahavn, som utskipningshavnen i Narvik opprinnelig ble kalt. Etter at den svenske statsministeren stilte kabinettspørsmål i saken, ble det gitt bevilgning fra Riksdagen for videre bygging. Det norske stortinget vedtok den 15. juni 1889 at banen skulle bygges med støtte av gruveselskapet [[LKAB]] (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag). Lund ble i denne forbindelse utnevnt til selskapets representant overfor den norske stat. | Det halvferdige jernbaneanlegget ble stående i ni år uten vedlikehold. Etter nye betydelige malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen skulle bygges, forutsatt at svenskene gjorde seg ferdig samtidig. Sommeren 1896 dannet et selskap bestående av fem svensker, samt [[Ole Wilhelm Lund]] og hans fetter. Selskapet hadde som hensikt å søke konsesjon for bygging og drift av jernbane fra Gällivare til Victoriahavn, som utskipningshavnen i Narvik opprinnelig ble kalt. Etter at den svenske statsministeren stilte kabinettspørsmål i saken, ble det gitt bevilgning fra Riksdagen for videre bygging. Det norske stortinget vedtok den 15. juni 1889 at banen skulle bygges med støtte av gruveselskapet [[LKAB]] (Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag). Lund ble i denne forbindelse utnevnt til selskapets representant overfor den norske stat. | ||