Skribenter
95 092
redigeringer
→Historie
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Første forsøk=== | |||
I 1883 ble det ved en [[kongelig resolusjon]] gitt konsesjon til ''The Swedish and Norwegian Railway Co. Limited'', stiftet av det engelske ingeniørfirmaet Wilkinson & Jarvis, representert i Norge ved [[Ole Wilhelm Lund]]. Lund var offiser og hadde arbeidet ved blant annet anlegg av Vestfoldbanen. Konsesjonen var på en [[normalsporet jernbane]] fra Luleå til [[Ofotfjorden]]. Formålet med banen var å sikre en permanent løsning for malmtransporten fra det uveisomme svenske høyfjellet til en isfri havn. | I 1883 ble det ved en [[kongelig resolusjon]] gitt konsesjon til ''The Swedish and Norwegian Railway Co. Limited'', stiftet av det engelske ingeniørfirmaet Wilkinson & Jarvis, representert i Norge ved [[Ole Wilhelm Lund]]. Lund var offiser og hadde arbeidet ved blant annet anlegg av Vestfoldbanen. Konsesjonen var på en [[normalsporet jernbane]] fra Luleå til [[Ofotfjorden]]. Formålet med banen var å sikre en permanent løsning for malmtransporten fra det uveisomme svenske høyfjellet til en isfri havn. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
Selskapet fullførte imidlertid ikke anlegget, og arbeidet ble innstilt i 1889. | Selskapet fullførte imidlertid ikke anlegget, og arbeidet ble innstilt i 1889. | ||
=== Nytt initiativ === | |||
{{thumb|Norddalsbrua Ofotbanen.jpg|[[Norddalsbrua]] ble anlagt av militære grunner, slik at banen kunne bli brudt i en krigssituasjon. Dette ble forsøkt under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet i 1940]], men fikk bare mindre skader (det hvite feltet til høyre) og var operativ etter ti dager. Brua var utover på 1970-tallet sterkt nedslitt og gikk ut av bruk i 1988 og traseen lagt om, mer i henhold til de opprinnelige planene.|Eckhard Pecher|2005}} | {{thumb|Norddalsbrua Ofotbanen.jpg|[[Norddalsbrua]] ble anlagt av militære grunner, slik at banen kunne bli brudt i en krigssituasjon. Dette ble forsøkt under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet i 1940]], men fikk bare mindre skader (det hvite feltet til høyre) og var operativ etter ti dager. Brua var utover på 1970-tallet sterkt nedslitt og gikk ut av bruk i 1988 og traseen lagt om, mer i henhold til de opprinnelige planene.|Eckhard Pecher|2005}} | ||
{{thumb|Katterat oversikt.jpg|Oversikt over bygningsmiljøet på [[Katterat stasjon]] med [[Rombaksbotn]] i bakgrunnen.|Åsmund Wie|2009}} | {{thumb|Katterat oversikt.jpg|Oversikt over bygningsmiljøet på [[Katterat stasjon]] med [[Rombaksbotn]] i bakgrunnen.|Åsmund Wie|2009}} | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
{{Utdypende artikkel|Rombaksbotn}} | {{Utdypende artikkel|Rombaksbotn}} | ||
Frem til åpningen var det hektisk aktivitet der flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å fullføre jernbanen. Rundt år 1900 bodde det omkring 500 i [[Rombaksbotn]], der det tidligere bare var to gårdsbruk. I Rombaksbotn var det flere handelsmenn, hoteller, serveringssteder, og flere spesialiserte yrker inkludert en fotograf. Det var to politimenn og eget arrestlokale. Da anleggstiden var over, ble Rombaksbotn igjen avfolket, noen bygninger ble flyttet til Narvik, flere bygninger brant ned. | Frem til åpningen var det hektisk aktivitet der flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å fullføre jernbanen. Rundt år 1900 bodde det omkring 500 i [[Rombaksbotn]], der det tidligere bare var to gårdsbruk. I Rombaksbotn var det flere handelsmenn, hoteller, serveringssteder, og flere spesialiserte yrker inkludert en fotograf. Det var to politimenn og eget arrestlokale. Da anleggstiden var over, ble Rombaksbotn igjen avfolket, noen bygninger ble flyttet til Narvik, flere bygninger brant ned. | ||
=== Umiddelbar suksess === | |||
=== Elektrifisering === | === Elektrifisering === | ||