Skribenter
95 092
redigeringer
m
→Elektrifisering
| Linje 41: | Linje 41: | ||
De første årene ble linjen matet med strøm fra Porjus kraftverk i [[Norrbottens län|Norrbotten]] fra 1910 da det ikke var nok strøm på norsk side, men fra 22.september 1932 ble Ofotbanen matet med strøm fra det nye [[Nygård kraftverk (Narvik)|Nygård kraftverk]] ved Trældal på andre siden av [[Rombaken]], som også leverte strøm til LKAB og til Narvik by. Fra 4. oktober ble hele linjen til Luleå matet med strøm fra Nygårdsverket. | De første årene ble linjen matet med strøm fra Porjus kraftverk i [[Norrbottens län|Norrbotten]] fra 1910 da det ikke var nok strøm på norsk side, men fra 22.september 1932 ble Ofotbanen matet med strøm fra det nye [[Nygård kraftverk (Narvik)|Nygård kraftverk]] ved Trældal på andre siden av [[Rombaken]], som også leverte strøm til LKAB og til Narvik by. Fra 4. oktober ble hele linjen til Luleå matet med strøm fra Nygårdsverket. | ||
Elektrifiseringen førte til en høyere toghastighet og dette gjorde det mulig på norsk side, med den sterke stigningen, å justere avstanden mellom stasjonene med krysningsporene. Ved å flytte [[Bjørnfjell stasjon]] til ny plassering mellom [[Gamle Bjørnfjell stasjon|den gamle stasjonen]] og riksgrensen, kunne både den gamle stasjonen og [[Gamle Riksgrensen stasjon]] legges ned. Den gamle stasjonen hadde også en uhensiktsmessig | Elektrifiseringen førte til en høyere toghastighet og dette gjorde det mulig på norsk side, med den sterke stigningen, å justere avstanden mellom stasjonene med krysningsporene. Ved å flytte [[Bjørnfjell stasjon]] til ny plassering mellom [[Gamle Bjørnfjell stasjon|den gamle stasjonen]] og riksgrensen, kunne både den gamle stasjonen og [[Gamle Riksgrensen stasjon]] legges ned. Den gamle stasjonen hadde også en uhensiktsmessig plassering i sterkt skrånende terreng. Den ble imidlertid beholdt som ubetjent holdeplass for persontrafikk, vesentlig hytte- og turfolk, helt fram til 1956, men hadde ingen funksjon for malmtransporten. | ||
Elektrifiseringen og den høyere hastigheten gjorde det mulig for banen å møte det stadig økende transportbehovet og tettere togekspedisjoner. Mens rutetabellen fra 1910 viser at reisen fra Narvik til riksgrensen tok to timer, er reisetiden på persontrafikk i dag 44 minutter til [[Bjørnfjell stasjon]]. | Elektrifiseringen og den høyere hastigheten gjorde det mulig for banen å møte det stadig økende transportbehovet og tettere togekspedisjoner. Mens rutetabellen fra 1910 viser at reisen fra Narvik til riksgrensen tok to timer, er reisetiden på persontrafikk i dag 44 minutter til [[Bjørnfjell stasjon]]. | ||