Ofotbanen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 41: Linje 41:
De første årene ble linjen matet med strøm fra Porjus kraftverk i [[Norrbottens län|Norrbotten]] fra 1910 da det ikke var nok strøm på norsk side, men fra 22.september 1932 ble Ofotbanen matet med strøm fra det nye [[Nygård kraftverk (Narvik)|Nygård kraftverk]] ved Trældal på andre siden av [[Rombaken]], som også leverte strøm til LKAB og til Narvik by. Fra 4. oktober ble hele linjen til Luleå matet med strøm fra Nygårdsverket.
De første årene ble linjen matet med strøm fra Porjus kraftverk i [[Norrbottens län|Norrbotten]] fra 1910 da det ikke var nok strøm på norsk side, men fra 22.september 1932 ble Ofotbanen matet med strøm fra det nye [[Nygård kraftverk (Narvik)|Nygård kraftverk]] ved Trældal på andre siden av [[Rombaken]], som også leverte strøm til LKAB og til Narvik by. Fra 4. oktober ble hele linjen til Luleå matet med strøm fra Nygårdsverket.


Elektrifiseringen førte til en høyere toghastighet og dette gjorde det mulig på norsk side, med den sterke stigningen, å justere avstanden mellom stasjonene med krysningsporene. Ved å flytte [[Bjørnfjell stasjon]] til ny plassering mellom [[Gamle Bjørnfjell stasjon|den gamle stasjonen]] og riksgrensen, kunne både den gamle stasjonen og [[Gamle Riksgrensen stasjon]] legges ned. Den gamle stasjonen hadde også en uhensiktsmessig plasseering i sterkt skrånende terreng. Den ble imidlertid beholdt som ubetjent holdeplass for persontrafikk, vesentlig hytte- og turfolk, helt fram til 1956, men hadde ingen funksjon for malmtransporten.  
Elektrifiseringen førte til en høyere toghastighet og dette gjorde det mulig på norsk side, med den sterke stigningen, å justere avstanden mellom stasjonene med krysningsporene. Ved å flytte [[Bjørnfjell stasjon]] til ny plassering mellom [[Gamle Bjørnfjell stasjon|den gamle stasjonen]] og riksgrensen, kunne både den gamle stasjonen og [[Gamle Riksgrensen stasjon]] legges ned. Den gamle stasjonen hadde også en uhensiktsmessig plassering i sterkt skrånende terreng. Den ble imidlertid beholdt som ubetjent holdeplass for persontrafikk, vesentlig hytte- og turfolk, helt fram til 1956, men hadde ingen funksjon for malmtransporten.  


Elektrifiseringen og den høyere hastigheten gjorde det mulig for banen å møte det stadig økende transportbehovet og tettere togekspedisjoner. Mens rutetabellen fra 1910 viser at reisen fra Narvik til riksgrensen tok to timer, er reisetiden på persontrafikk i dag 44 minutter til [[Bjørnfjell stasjon]].
Elektrifiseringen og den høyere hastigheten gjorde det mulig for banen å møte det stadig økende transportbehovet og tettere togekspedisjoner. Mens rutetabellen fra 1910 viser at reisen fra Narvik til riksgrensen tok to timer, er reisetiden på persontrafikk i dag 44 minutter til [[Bjørnfjell stasjon]].
Skribenter
95 092

redigeringer