Skribenter
94 992
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | {{thumb|Narvik - no-nb digifoto 20151201 00014 NB MIT FNR 14366.jpg|Uskipningshavnen i [[Narvik]], ut mot [[Ofotfjorden]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | ||
{{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].|Ukjent|1942}} | {{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]] ved [[Bjørnfjell stasjon]] var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av [[slaget om Narvik]] var denne hovedkvarter for [[Eduard Dietl]].|Ukjent|1942}} | ||
'''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i [[Narvik]] og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side hvor banen heter ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | '''[[Ofotbanen]]''' er en 41,9 km lang jernbane som går fra havnen i [[Narvik]] og til [[riksgrensen]] mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side hvor banen heter ''Malmbanan'', og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong [[Oscar II]] 14. juni 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. | ||
Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. | Arkitekter for jernbanelinjen var [[NSB Arkitektkontor|jernbanearkitektene]] [[Paul Due]] og sønnen [[Paul Armin Due]]. | ||